Onsdag sto Lunde på talerstolen bystyresalen for aller siste gang. Han er KrF sin eneste representant i bystyret, og synes det er ekstra hyggelig at det ble enstemmighet om akkurat denne saken.

– Det er et poeng i seg selv, at alle fra Rødt til Frp mener at dette er en god sak, sier Lunde til Vårt Land.

Hans aller siste forslag var å reise et offisielt minnesmerke i Norge over porjamos, altså nazistenes folkemord på romfolk.

LES MER: Har du kontroll over domstolene, kan du gjøre nesten hva du vil

Fikk ikke komme inn igjen i Norge

Lunde mener et minnesmerke er en måte å vise respekt for de som ble ofre for nazistenes forsøk på å utrydde Europas romfolk.

– Norge har en spesiell historie knyttet til de 100 norske rom som ble drept av nazistene under krigen. Et minnesmerke er med på at vi, som nasjon bør gjøre opp for noe av denne uretten. Et minnesmerke er også å minnes historien, hva vi har vært med på overfor romfolk, og hva de har vært utsatt for, sier Lunde.

Rundt 100 romfolk – både med og uten norsk statsborgerskap, ble drept under andre verdenskrig.

I 1927 vedtok Stortinget «Sigøynerparagrafen», som nektet romfolk uten norsk statsborgerskap adgang til Norge.

Etter at Hitler kom til makten forsøkte 68 norske rom å vende tilbake til Norge. De ble stoppet ved den tysk-danske grensen, og ble senere arrestert og ­deportert til tyske leirer, inkludert Auschwitz.

Kun fire overlevde, og tre norske­ romfamilier ble nesten helt utslettet. Da de overlevende søkte om å få vende tilbake til Norge i 1950-årene, ble de også avvist.

LES MER: Snakker ut om håndhilsesaken: – Jeg har følt meg litt alene

Viktigst å ikke glemme

Selv om et minnesmerke ikke gjør opp for ugjerningene, sier Lunde at det er en måte å gjøre noe.

Det aller viktigste er at vi ikke glemmer. Dette er en del av vår historie, sier Erik Lunde og viser til hvordan romfolk i Europa blir trakassert og diskriminert. I Norge er det mange fordommer mot romfolk, men særlig øst i Europa er holdninger og handlinger skremmende.

Lunde mener et minnesmerke burde ha kommet for lenge siden, og at Norge ikke er alene om det.

– Det tok lang tid før Tyskland anerkjente at drapene på romfolk var et folkemord.

Porjamos (se faktaboks) omtales ofte som «Det glemte folkemordet». Først i 1979 anerkjente det vesttyske parlamentet nazistenes forfølgelse av romfolk ­under 2. verdenskrig som rasemotivert. I 2012 avduket Angela Merkel det offisielle minnesmerket for romfolk i Berlin.

«Vaksine»

– Et minnesmerke kan være en vaksine mot holdninger vi som samfunn har tillagt en gruppe mennesker; at noen er mindre verdt enn andre, sier Lunde.

KrF-politikeren fikk ideen om et minnesmerke under en tur til Berlin før sommeren. Det store monumentet gjorde sterkt inntrykk, og han lurte på hvorfor Norge ikke har et monument over drepte romfolk, med vår mørke historie der vi nektet familier å komme tilbake til Norge.

På den internasjonale romdagen i 2015 kom statsminister Erna Solberg med en offisiell unnskyldning overfor norske rom, på vegne av den norske stat. Det er ikke mer enn fire år siden – den offentlige beklagelsen burde kommet langt tidligere, mener Lunde.

– Men det er bedre sent enn aldri. Det er bra at vi etter hvert får et minnesmerke, slik at vi ikke glemmer. Det er ekstra viktig når vi ser den økende hetsen ute i Europa.

Natalina ­Jansen, som leder prosjektet De norske roms historie, sa til Vårt Land tidligere i sommer at et minnesmerke er på høy tid.

Vår historie er ikke bare noe man kan ta bort. Der er viktig at vi viser den, sa hun.

Hyllet

Erik Lunde har sittet i Oslo bystyre i åtte år. På hans aller siste møte kom én etter én på talerstolen med gode ord om politiker-kollegaen.

– Jeg vil takke deg for å i en rekke saker ha reist respekten for menneskeverdet og en anstendig politikk, sa ordfører Marianne Borgen (SV), skriver Aftenposten.

Aps Frode Jacobsen sa at Lunde har bidratt med mye bra og gitt politikken et menneskelig ansikt.

– Du vil bli savnet i Oslo-politikken, sa han.

Erik Lunde sier til Vårt Land at han blir litt brydd, men at det var «veldig hyggelig».

– Først og fremst at det var akkurat denne saken jeg avslutter med. Jeg har i alle år jobba med saker som omhandler romfolks situasjon, og sier Lunde.