Energikrisen truer Afrikas framtid

Ifølge FNs nye bærekraftsmål skal all ekstrem fattigdom være utryddet innen 2030. Kan 400 millioner afrikanere komme ut av fattigdom uten et energiløft som vil øke klimautslippene, der Afrika allerede er det kontinentet som merker størst negativ klima-effekt?

Henger etter

Over 60 prosent av afrikanerne har ikke tilgang på moderne teknologi, snart halvannet århundre etter at Thomas Edison fikk æren for å ha oppfunnet den moderne glødepæren, og lovet å produsere elektrisk lys «så billig at bare de rike kan ta seg råd til å brenne stearinlys».

LES MER: Landsbyen fikk strøm – da skjedde dette

Beregninger fra den britiske tenketanken Overseas ­Development Institute (ODI) gir lite lystelige perspektiver. Selv med ­såkalt «ambisiøse» energi-­planer utformet av Det internasjonale energibyrået (IEA) og konsulentselskapet McKinsey, så vil 500-600 millioner afrikanere fortsatt være uten elektrisitet i 2030 – året det internasjonale samfunn mener ekstrem fattigdom skal være utryddet.

– Å komme opp på et energinivå som tilsvarer regioner med middels inntekt, vil kreve en økning i kraftproduksjon på 10 prosent årlig de neste to 
tiårene. Det er fem ganger høyere vekst enn Afrika har sett de siste 10 årene, påpeker ODI-direktør Kevin Watkins.

LES MER: – Ingen region har gjort mindre enn Afrika for å skape klimakrisen, sier Kofi Annan

Markedsfiasko

Så langt har markedet vært ute av stand til å skaffe i nærheten investeringene som er nødvendig for å løfte Afrikas energiproduksjon opp fra et ekstremt lavt nivå.

– Det er ikke bare en urettferdighet. Det er en markeds-
fiasko av episke dimensjoner, sa Kofi Annan da han som leder av Africa Progress Panel i sommer la fram Energy Africa-initiativet.

Initiativet støttes av kjendiser som Bob Geldof og Virgin-gründer Richard Branson, sammen med ledende politikere fra 14 afrikanske land.

LES KOMMENTAREN: For flyktningene er det krise, men ikke for oss

Med dagens tempo vil ikke alle afrikanere ha tilgang til strøm før i 2080. Anslagsvis 5 prosent av husholdningene har tilgang til en eller annen form for solenergi, opp fra bare 1 prosent i 2009.

Korrupsjon

I et land som Tanzania er bare 7 prosent av landsbygdsbefolkningen tilknyttet strømnettet. Landets kraftleverandør Tanesco er kjent for manglende effektivitet og korrupsjon, der flere hundre millioner kroner i fjor forsvant via et nettverk av selskaper i skatte-paradiser.

Ikke bare har afrikanere flest mindre tilgang på strøm enn noen andre – de har også noen av verdens høyeste strømpriser. Fattige afrikanere legger anslagsvis igjen 85 milliarder kroner årlig på parafin og ved til lys og koking, og elektrisitetsprisen er 60 til 80 ganger høyere per kilowattime enn i New York og London, justert for kjøpekraft.

Problemene skyldes også vanstyre. Selv i Afrikas mest folkerike land Nigeria, med massiv ­oljeeksport, må godt over 90 millioner innbyggere klare seg med ved, kull og parafin for koking, oppvarming og lys.

Taper utdanning

Indirekte ­fører mangelen på støm til at skolen i Afrika sakker langt ­etter både i frammøte, kvalitet og resultater. Skoler mangler elektrisitet og dermed grunnleggende moderne hjelpemidler, mens elevene ikke får gjort nok lekser hjemme på grunn av manglende lys.

Mørklagte landsbyer betyr også økt fare for overgrep og annen kriminalitet, der spesielt jenter er utsatt når de må på do etter mørkets frambrudd.

Energimangelen fører til overforbruk av ved, kull og sterkt helsefarlig parafin. Det betyr at skog hogges ned raskere enn den vokser til, mens 600.000 afrikanere hvert år får en for tidlig død på grunn av innendørs forurensing.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Refser bistandskutt

I Norge er WWF blant organisasjonene som kjemper for å bedre tilgangen på ren energi i Afrika. De reagerer kraftig på at det siste forslaget til Solberg-regjeringens bistandsbudsjett innebærer et nytt, kraftig kutt i satsingen på fornybar energi.

– Dette er en rasering av den langsiktige bistanden til bærekraftig utvikling, og vil få store konsekvenser for de aller fattigste og for miljøet, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge.

LES OGSÅ: På dette kontinentet forsvant middelklassen

Etter at regjeringen la fram sitt tilleggsnummer til budsjettet sist fredag, ble bevilgningene til energibistand kuttet med yterligere 520 millioner kroner. Dermed er midlene til langsiktig 
bistand til fornybar energi mer enn halvert siden fjorårets budsjett.

Riksrevisjon-kritikk

Kuttene i langsiktig energibistand skjøt fart i kjølvannet av en kritisk rapport fra Riksrevisjonen i 2014. Den slo fast at bistanden i liten grad har ført til økt fornybar kraftproduksjon i samarbeidslandene, tiltakene for utbygging av strømnett har hatt svak økonomisk bærekraft, og bistanden til ren energi har i liten grad nådd de fattigste.

LES OGSÅ: Venstre blar opp for bistanden

I behandlingen av saken i mai anbefalte imidlertid stortingsflertallet at Norge skal «bidra til økt og mer stabil kraftproduksjon i mottakerlandene, og å nå mer effektivt ut til den fattige delen av befolkningen», gjennom å bruke teknologiske fremskritt innen ny fornybar energi.

– Kuttet er stikk i strid med hva Stortinget ba om, nemlig økt innsats på fornybar energi til de fattigste, sier Nina Jensen i WWF.