Nyheter

Endrer abortloven for første gang på 40 år

Regjeringen legger frem tydelig innstramming: Alle fosterreduksjoner skal nå behandles i abortnemd. KrF glad for å ha skrevet historie.

– Vi klargjør nå noe som er blitt opplevd som etisk krevende. Vi har turt å ta tak i en vanskelig etisk sak, som tidligere er blitt liggende i en skuff, innledet helseminister Bent Høie på presentasjonen av høringsutkastet om fosterreduksjon.

Etter noen forhandlingsuker i januar kom Granavollenerklæringen, der KrF hadde fått gjennomslag for et forbud mot tvillingabort eller fosterreduksjon.

Nå – en måned og to dager senere – er forslaget om innskjerping av lovverket på høring. I praksis endres abortloven og det blir en egen ny paragraf som omhandler fosterreduksjon.

LES OGSÅ: – Provoserende at Høyre og Frp har begrenset kvinners rettigheter for å sikre seg makt

Bollestad: Stor seier

– Dette er en stor seier, sa statsråd Bollestad, som var der som KrF-leder og kunne omtale et gjennomslag som partiet har kjempet lenge for.

Spesielt da KrF var i opposisjon. Hun brukte langt på vei betegnelsen «historisk» om det ferdige høringsutkastet. Akkurat de ordene kom ikke fra helseminister Høies munn,

– Det er ikke jeg som bestemmer hva som er historie, men dette er endring for første gang på mange år, sa han.

Rask behandling

Forslaget om å fjerne selvbestemmelsen om fosterreduksjon skal nå på høring frem til 2. april. Deretter skal Helse- og omsorgsdepartementet gjennomgå svarene og fremme endelig lovendring for Stortinget. Høie vil ikke konkret si noe om når han tror lovendringen er blitt til praktisk politikk.

– Det er Stortinget selv som bestemmer. Etter at Stortinget har behandlet endringen, tar det ikke lang tid før loven iverksettes, sier helseministeren.

Slik endres loven

Slik setter KrF-leder Bollestad ord på den historiske endringen:

– Vi har hatt en abortlov siden 1978 som ikke er blitt endret. Den endres nå, med å fastslå at tvillingabort ikke lenger er å anse som selvbestemt, sier hun.

I følge departementet blir kriteriene for å innvilge fosterreduksjon de samme som dagens kriterier for å innvilge abort etter uke 12. Disse sier at abort kan innvilges dersom det er fare for sykdom hos fosteret eller kvinnen, eller det vil sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon å få barn.

– Abortnemnda skal fortsatt legge stor vekt på hvordan kvinnen bedømmer sin egen situasjon, heter det.

Byrden? Ikke større med to enn ved ett barn

Men departementet poengterer en begrensning – i utgangspunktet: Søker man om fosterreduksjon, skal det ikke være tilstrekkelig i seg selv å vise til at omsorgsbyrden er større ved to enn ved ett barn.

– I tillegg vil det kreves at det foreligger andre forhold som tilsier at kvinnen kan settes i en vanskelig livssituasjon, skriver departementet.

Dette kan for eksempel være at kvinnen allerede har omsorg for flere barn, eller at hun har ansvar for et barn med en alvorlig sykdom. Kvinnens alder og familiesituasjon kan også innebære at fosterreduksjon innvilges.

Abortnemnda skal også kunne behandle søknader om fosterreduksjon før uke 12 – selv om inngrepet i hovedsak foretas etter uke 12.

LES OGSÅ: Lunde møtte Støre: – I den store helheten av politikk, er fosterreduksjon en liten sak

KrFs kamp

Det var etter en klargjøring av lovverket i 2016 at Helsedirektoratet åpnet for tvillingabort før uke 12. På pressekonferansen ga Høie en historisk gjennomgang av når henvendelsene fra fagmiljøene om å avklare lovpraksis om tvillingabort – til regjeringen nå har gjort nettopp dette.

Høie mener bestemt at den rødgrønne regjeringen ikke ville håndterte denne utfordringen og i praksis la saken i en skuff.

– Fosterreduksjon er en form for selektiv abort. Derfor fremmet KrF i sin tid sammen med Sp forslag om ikke å tillate dette. Klargjøringen den gang ga en annen utfordring: Utenlandske kvinner tok kontakt om fosterreduksjon. Derfor var det viktig for KrF at Norge ikke skulle være det mest liberale i Europa på dette området, sa Bollestad.

LES OGSÅ: Venstres abortrevers kan møte veggen fra start

8. mars- tog

Kvinnebevegelsen har alt varslet mobilisering mot lovendringen foran årets 8. mars-markeringer.

– Hva slags debatt forventer dere fremover, kan polariseringen øke?

– Dette er en polariserende debatt, og det er en vanskelig debatt fordi vi så lett går i skyttergravene. Jeg skulle ønske at vi kunne håndtere det annerledes. For mange andre lover klarer vi å revidere når teknikken blir annerledes. Med abortloven har vi ikke klart dette, fordi all teknikk drøftes opp mot prinsippet om selvbestemmelse, sier Bollestad.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter