– En følelse av at dette er krig

Strenge sikkerhetstiltak preget Paris i dag. Men noe er dramatisk annerledes denne gangen enn hva det var etter terrorangrepet i januar.

Oppringt av kjæresten

Pariseren Samuel Laufer var på vei til bydelen der angrepene fant sted, da telefonen ringte. Bydelen er stedet å være for mange unge på fredagskvelden, forteller han.

– Kjæresten min ringte og sa at jeg måtte dra tilbake igjen. Alle i Paris kjenner noen som var der, og som ga vennene beskjed om ikke å dra dit, sier Laufer.

Fortsatt tikker meldingene fra venner og bekjente inn. Det gjorde de ikke i samme grad etter angrepene mot Charlie Hebdo og en jødisk kosher-butikk i januar i år, forteller han.

Denne gangen er noe annerledes.

Ny Syria-strategi?

– Jeg tror det er en ganske sterk følelse av at dette er krig. Jeg tror det er en konsensus om det. Den var ikke der sist gang, sier Laufer.

Mens angrepene i januar var svært målrettede, politiske og handlet om symboler, var gårsdagens angrep langt mer brutale, mener han.

– Sist gang var folk sjokkerte. Denne gangen er de mye mer bekymret. Angrepene nå har gjort et veldig annet inntrykk, sier han og legger til:

– Menneskene jeg snakker med, sitter med en følelse av at strategien i Syria vil endres nå, at vi vil slå langt kraftigere tilbake denne gangen.

[ NORSKE FOTOSTUDENTER HAVNET MIDT I TERRORDRAMAET. NÅ FORTELLER DE MED EGNE BILDER. ]

– Nå handler det om å vinne

– Gjelder ikke det fredelige samholdet fra tiden etter Charlie Hebdo lenger?

– Det er fortsatt veldig sant, og jeg snakker ikke om krig med noen her i det franske samfunnet. Det er mer en følelse av at å hevde at våre verdier er bedre og sterkere ikke er nok i seg selv denne gangen.

Det gjenspeiles i hva vennene hans skriver på Facebook, forteller Laufer.

– Sist gang handlet nesten alt om å stå sammen. Nå handler det om å vinne dette, og om støtte til politiet og militæret – og om bønn for Paris.

LES OGSÅ: – Vi hørte skuddene

Krigsretorikk

Også president François Hollande bruker krigens språk. I en tale lørdag klokka elleve la han skylden på den selverklærte Islamske Staten (IS):

– Dette er en krigshandling mot et fritt land. Det var planlagt fra utsiden, med hjelp frå folk på innsiden. Det var en absolutt barbarisk handling, sa Hollande, som ifølge NRK la til:

– Frankrike har bitt utsatt for et feigt angrep, men vil være nådeløse, vi vil vinne over barbariet.

Torsdag sa den franske presidenten at Frankrike sender marinens flaggskip – det atomdrevne hangarskipet Charles De Gaulle - for å styrke franskmennenes kamp mot IS i Irak og Syria. Skipet tilbrakte òg to måneder i Gulfen i våres, skriver Defense News.

LES OGSÅ: Frankrikes jøder har levd med terrorfrykt i årevis

– Må gå i puljer ut av synagogen

Samuel Laufer er jødisk, familien har bakgrunn fra Algerie. Lørdag morgen var han i synagogen.

– Det var masse soldater. Vi måtte gå ut to og to, men fem sekunders mellomrom.

Vårt Land skrev i januar om terrorfrykten som franske jøder lever med.

En jødiskeid kosher-butikk var blant målene under angrepene i januar. Under angrepene i København var en synagoge blant målene.

LES OGSÅ: Dommedag er drømmen for IS

Laufer beskriver stemningen blant sine jødiske bekjente som «en slags følelse av nederlag, som har blitt rutine». Den må ikke forveksles med aksept, understreker han. Det handler snarere om at en har blitt «så vant til enorme sikkerhetstiltak».

– Det er i ferd med å bli normalt å gå ut av tempelet to av gangen, med fem sekunderes mellomrom. Det er galskap. Enslige gamle menn må finne noen å gå ut sammen med. Samtidig føler jeg at folk har tillit til soldatene og politiet utenfor. Stemningen er dyster, men jeg vil ikke si redd. Det er en følelse av at mørke henger over alle samtaler overalt, sier Laufer.

– Hvorfor er dere ikke redde?

– Dagen etter forrige angrep var den tryggeste dagen i hele år. Det var politi og militære overalt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Morgenen derpå

Morgenen etter terrorangrepene har folk gradvis vent tilbake til sine rutiner, selv om stemningen på ingen måte er hverdagslig, forteller Laufer.

– Jeg gikk ut tidligere i dag. Det var veldig, veldig tomt. Moren min var usikker på om hun ville dra og åpne apoteket. Gradvis har butikker likevel åpnet og folk spiser ute. Men det er ikke normalt. Folk ser på hverandre, snakker om angrepet. Det er forvirrende. Du vil ikke bli hjemme hele dagen. Du føler du må gå ut litt, for å kunne si at også du var ute og kjøpte brød, sier Samuel Laufer.

LES OGSÅ: Slik tenker en religiøs terrorist