Tirsdag holdt utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) den årlige, utenrikspolitiske redegjørelsen i Stortinget. Her sa Høyre-ministeren at «Kina er en stormakt som engasjerer seg i hele bredden av globale spørsmål, og som påtar seg et større ansvar som global aktør», og at Norge derfor «følger utviklingen av Kina som utenrikspolitisk aktør».
Eriksen opplyste at Norge kan ta opp menneskerettigheter med Kina, for landene har opprettet en «årlig politisk konsultasjonsmekanisme». Denne gir regjeringen anledning til å «drøfte alle saker som berører norske og våre felles interesser – også menneskerettigheter». Eriksen nøyde seg med følgende utdyping: «Verdispørsmål er en viktig del av vårt forhold til Kina. Ulike utgangspunkt og samfunnssystemer bør ikke forhindre konstruktive drøftinger av erfaringer, synspunkter og politikk.»
Torsdag var det debatt i Stortinget om Eriksens utenrikspolitiske redegjørelse. Her ble Kina viet liten oppmerksomhet.
LES OGSÅ: Kina rangerer borgere i nytt overvåkingssystem
Avtale med Kina
I desember 2016, seks år etter at dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris, noe Kina opplevde som svært provoserende, inngikk Solberg-regjeringen og Kina en avtale som reparerte båndene mellom landene.
– Jeg er glad for at vi har fått på plass en full normalisering i vårt forhold til Kina, sa Ine Eriksen Søreides forgjenger, Børge Brende (H) til NTB for vel 14 måneder siden.
I punkt tre i avtalen står det at norske myndigheter fullt ut må anerkjenne Kinas sosiale system, og at Norge forplikter seg til å «legge stor vekt på Kinas hovedinteresser og viktigste bekymringer og ikke skal støtte handlinger som underminerer disse interessene». Norge skal også «gjøre sitt beste for å unngå fremtidig skade på det bilaterale forholdet».
Da Liu Xiaobo døde i fjor sommer ønsket verken statsminister Erna Solberg (H) eller daværende utenriksminister Brende å stille til intervju. De var på ferie.
– At vi er på ferie …, det synes jeg det er en menneskerett også for norske politikere å få lov til, sa Solberg til NTB.
Streng kontroll
Nordvest i Kina ligger Xinjiang-regionen. Den internasjonale kampen mot terror og Beijings frykt for fremveksten av islamsk fundamentalisme i Sentral-Asia har medført en kraftig forverring for uigurene, en muslimsk folkegruppe.
Den internasjonalt anerkjente menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) presenterte mandag en rapport som forteller om hvordan kinesiske myndigheter trapper opp kontrollen og overvåkingen av uigurene i Xinjiang.
Den mest dramatiske konsekvensen av opptrappingen er at tusentall uigurer, og andre minoriteter, er blitt sendt til såkalte «politiske opplæringssenter» for å få rett tankesett og rette holdninger, skriver HRW.
For å finne dem som trenger «opplæring», har kinesiske myndigheter utviklet et omfattende overvåkingsprogram som strekker seg fra TV-kameraer utenfor skoler, supermarkeder og boliger for religiøse ledere til tapping av mobiler og epost og egne avdelinger som går på husbesøk for å sjekke at ingen lever «ukinesisk».
LES REPORTASJEN: Jenta som ikke finnes
Enorm database
Under husbesøkene må folk gi opplysninger om hvilken «ideologisk situasjon» de befinner seg i, om familiemedlemmer, forholdet til naboer – og religionsutøvelse, melder HRW.
Alt som også samles inn fra tallrike kontrollposter, ID-opplysninger om de som passerer og bilskiltene til de som kjører gjennom, blir lagt inn i en enorm database, Integrated Joint Operations Platform, opplyser HRW.
– Folk i Xinjiang kan ikke protestere eller utfordre den stadig mer påtrengende kontrollen av deres dagligliv. Dette fordi de ikke vet om «svart boks»-programmet eller hvordan det fungerer, forteller Maya Wang, senior Kina-researcher i HRW.
