Nyheter

Dødshav. Feriehav. Skittent hav

Flyktninger i hopetall dør i Middelhavet, mens horder av feriegjester koser seg på innbydende strender. Det skjer i verdens trolig skitneste hav.

Bilde 1 av 2

Daglig utspilles et drama på liv og død i den nesten innelukkede­ havstrekningen som kalles Middelhavet – havet i midten – omkranset­ av 22 land med rundt 480 millioner innbyggere­ i Europa­, Midtøsten og Nord-Afrika.

Høye dødstall

Så langt i år har anslagsvis 206.400 migranter tatt seg over denne havstrekningen til Europa. Det er en livsfarlig reise, ofte i små og elendige båter, lastet til randen av mennesker med håp om en bedre framtid i Europa.

Dødstallene hittil i år har nå nådd 2.800, ifølge anslag fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) i går. Det betyr­ at mer enn 13 av 1.000 som begir seg ut på reisen ikke overlever.

Sammenlignet med 2015 har likevel andelen døde gått ned, delvis på grunn av mer omfattende redningsvirksomhet. På samme tidspunkt i fjor hadde anslagsvis 1.800 mennesker druknet, mens 92.000 migranter og asylsøkere hadde kommet seg velberget i havn i Europa. Over 10.000 flyktninger og migranter har druknet i forsøket på å krysse Middelhavet til Europa siden starten av 2014, ifølge en ny FN-rapport.

LES OGSÅ: Kristne vil fly flyktninger til Europa

Sterkt forurenset

På FNs internasjonale dag for verdens hav i dag lanseres en ny miljørapport som viser at Middelhavet er et av de mest forurensede av verdens 17 store regionale havområder.

Det henger sammen med at Middelhavet er et av verdens mest oppsøkte hav av fastboende­ og ferierende. Kystlinjen på 46.000 kilometer er tett befolket, med rundt 160 millioner innbyggere i urbane områder som grenser til kysten.

Det var langs disse strendene mye av vår sivilisasjon ble utviklet. Her gikk noen av de viktigste samferdselsårene i antikken, da båtfarten knyttet egyptere, grekere, romere og andre kulturer sammen gjennom vidstrakt utveksling av varer og kulturelle impulser.

Rubicon heter verket om klimaendinger og viser mennesker som går uten å følge med mot en port kunstneren kaller Punktet der det ikke lenger finnes noen vei tilbake.

LES OGSÅ:

Massiv turisme

Anslagsvis 180 millioner turister ferierer årlig ved strender som til dels er massivt utviklet. Destinasjonene varierer fra spanske og italienske strender, via greske øyer og til nord-afrikanske badebyer i Tunisia og Egypt. Med sitt tørre­, solfylte klima og behagelige badetemperaturer­, er Middelhavet europeernes feriefavoritt i sommerhalvåret.

Problemet er at de store utslippene fra industri, båttrafikk og turisme brytes langsommere ned i Middelhavet enn i de fleste andre­ hav. Bare på to begrensede områder er det gjennomstrømning til andre åpne hav: Gjennom det trange Gibraltarstredet mot Atlanterhavet i vest, og gjennom den menneskeskapte Suezkanalen mot Rødehavet i øst. I tillegg fører Bosporos-stredet gjennom Tyrkia til Svartehavet.

###

ALF GJØSUND:

Liten utskifting

Innelukkingen gjør at gjennomstrømmingen av vann er liten. Det tar ifølge FNs miljøprogram UNEP mellom 80 og 150 år å få fornyet hele vannmassen. Dermed vil en forurenset vanndråpe gjennomsnittlig bli værende i mer enn et århundre før den er utskiftet.

UNEP-rapporten viser at tilskitningen av strendene langs Middelhavet i all hovedsak stammer fra land, ikke fra sjøfarten. Vesentlige forurensingskilder er plastflasker, aluminiumsbokser, plastposer og sigarettsneiper. Av det flytende søppelet i Middelhavet­ utgjør plast mer enn 85 prosent, og av søppelet på havbunnen varierer innslaget­ av den langsomt nedbrytbare plasten­ fra 45 til 95 prosent.

SPALTIST: Vi snakker om de som drukner, men ikke de som blir drept

Tung industri

Mye forurensing stammer også fra kjemisk, petrokjemisk og metallurgisk industri. Blant annet dumper et sekstitals raffinerier årlig ut nærmere 20.000 tonn med olje eller bensin. Også land-
bruket er en stor forurenser, 
med avrennig­ som inneholder plantegift, nitrater­ og fos-
fater.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Bilder av overfylte farkoster, dramatiske redningsaksjoner og desperate flyktninger som vasser i land på steinete greske­ strender er blitt motstykket til de glade postkortene fra Middelhavet­. Og rundt de synke-
ferdige båtene er noen av verdens mest trafikkerte handelsruter til 
sjøs:

I volum går 30 prosent av all global sjøbasert handel til eller­ fra havner i Middelhavet, og nesten­ en fjerdedel av all oljetransport. Til enhver tid ferdes 2.000 handelsskip over 100 tonn i disse farvannene, mange med farlig last. Det dumpes avfall og pumpes ut forurenset ballastvann, i et Middelhav som kan være både farlig og fristende.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter