– Det livssynsåpne samfunnet har kommet for å bli

Tirsdag ettermiddag vedtok Stortinget ny tros- og livssynslov, og gjorde med det tre lover som regulerte trossamfunnene, om til én. Loven omfatter blant annet et helt nytt finansieringssystem for tros- og livssynssektoren.

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, er tilfreds med den nye loven. Hun mener det i stor grad har vært en diskusjon om tillit på den ene siden og kontroll på den andre, og er glad for at Stortinget valgte å legge seg på en tillitslinje.

– Vi ønsker dialogen mellom tros- og livssynssamfunnene og det offentlige velkommen. Jeg tenker det er viktig med både tilsyn og innsyn, men at tillit ligger i bunn, sier Joys.

Generalsekretæren synes det er positivt at det livssynsåpne samfunnet har kommet for å bli. Hun er også glad for at finansieringen av Den norske kirke og alle øvrige tros- og livssynssamfunn, nå henger sammen.

Hun bemerker at det i utkastet fra 2017 ble foreslått to ulike finansieringsmodeller, og er glad for at kronebeløpet per hode nå blir det samme for alle.

– En spiss debatt

Selv om Ingrid Joys mener det er mye å glede seg over, hadde hun håpet at den nye tros- og livssynsloven i større grad evnet å samle hele bredden.

– Regjeringen sikret et flertall som gjør at opposisjonen ikke føler seg helt ivaretatt. Det hadde vært mer gunstig med bredere enighet. Det har noe med bærekraften i loven å gjøre, og at vi kan unngå fremtidige omkamper.

Joys, som selv satt på galleriet under dagens forhandlinger, mener debatten bar preg av uenighet.

– Det ble en litt spiss debatt, og jeg tror det ser ut som politikere er mer uenige enn de er. Når dette nå er vedtatt, er det relativt stor enighet om en del ting og de aller fleste partier ønsker en aktiv og understøttende tros- og livssynspolitikk. I dagens diskusjoner virket det som at flere hadde behov for å fronte sitt primærstandpunkt.

Sikrer likebehandling

– Denne nye loven har vi ventet ganske lenge på, så nå er jeg glad for at den har kommet på plass, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Hun setter pris på at loven har et eget kapittel om Den norske kirke, som langt på vei viderefører rammene for dem, men som også sikrer likebehandling mellom alle livs- og trossynsamfunn.

På spørsmål om hva loven mangler, bemerer Guneleiksrud Raaum at Kirkemøtet har et vedtak hvor de har bedt om en klarere regulering av lokalkirken.LES OGSÅ:

[ Tybring-Gjedde entret troslov-debatten med hardt islam-angrep ]