Nyheter

Bitter finale da ny troslov for landet ble vedtatt

Først var det ord om «historisk sus». Men debatten om ny tros- og livssynslov ble avrundet med såre utfall.

Bilde 1 av 2

– Dette er en stor dag og dag med historisk sus over seg. Det er en dag jeg har gledet meg til lenge, sa statsråden for livssynssaker, Kjell Ingolf Ropstad, fra talerstolen da Stortinget behandlet ny tros- og livssynslov.

En rekke talere brukte ordet «historisk». Og på forhånd hadde Ropstad og regjeringspartiene sikret seg flertall for den nye loven sammen med Frp. Også Ap og resten av opposisjonspartiene sluttet seg til nøkkelpunktene for ny finansieringsmodell.

Men spørsmålet om krav til antall medlemmer for å kunne få statsstøtte – samt opposisjonens krav til kvinnerepresentasjon og demokrati – ga sårhet under selve finalen: Debatt og vedtak etter mange år med lovarbeid.

KrFs profil: «Ap nærmest klør i fingrene etter å kontrollere trossamfunn»

I stortingsdebatten om lovverket kom det flere utfall som skapte bitterhet på rødgrønn side. KrFs talskvinne og saksordfører, Jorunn Gleditsch Lossius, brukte merkelappen «autoritær» om at Senterpartiet la seg på den linjen Ap ønsket om kvinne- og demokratikrav.

– Det er tydelig at Ap nærmest klør i fingrende etter å kontrollere trossamfunn, sa Lossius.

Ap, Sp og SV sto bak flere fellesforslag som regjeringspartiene opplevde kontrollerende: Kirkevalg bør gjennomføres på samme dag som offentlige valg, krav til 40 prosent kvinnerepresentasjon i trossamfunns styringsorganer og krav om at disse skal være demokratisk valgt.

Ap foreslo dessuten at tros- og livssynssamfunn skal inngå en «samfunnskontrakt» for å få statsstøtte.

Aps svar: «En måte å diskutere på som jeg finner litt usmakelig»

Ap-talskvinne Kari Henriksen mente argumentasjonen hun møtte fra KrF bar preg av «mangel på ydmykhet» for at Aps forslag var oppriktig ment.

– Ap har alltid lyttet til undertrykte mennesker – også i tros- og livssynssamfunn. Det er disse som fremmer de problemstillinger som Ap reiser. Det handler om å styrke likestillingen – og at homofile ikke blir diskriminert. Alt dette er ikke noe Ap sitter på et lønnkammer og pønsker ut, sa Henriksen, og la til:

– Her er det en måte å diskutere på som jeg finner litt usmakelig.

Oppgjør – hvem hadde skylden?

Sp-talskvinne Åslaug Sem-Jacobsen gikk også til motangrep mot KrF og regjeringen. Hun sa «hun kunne leve med» at partiet hennes ble omtalt som autoritært.

– Men det er trist at man i debatten går til ytterligheter for å påpeke forskjeller, sa hun.

Dermed sto den viktige dagen for Livssyns-Norge i kontrast til andre livssynsdebatter på Stortinget det siste tiåret: Etter det store stat/kirkeforliket i 2008 – og til nå – har Stortinget maktet å samle seg om store, nye lovgrep på livssynsfeltet.

Men i år valgte regjeringspartiene Frp først – og unngikk flere forhandlingsrunder. Slik ble den halvannen time lange debatten et oppgjør om hvem som hadde skylden for tradisjonsbruddet.

Ropstad: Ville ikke blitt enige «om vi hadde diskutert mer»

– Det var synd at regjeringen ikke gikk til hele opposisjonen for å lage et samlende forlik om tros- og livssynspolitikken. I stedet får regjeringen knappest mulig flertall. Så store spørsmål – for så mange berørte partier – fortjener forutsigbarhet og et resultat som står seg over tid, sa SVs Freddy André Øvstegård.

Han ba statsråd Ropstad svare på hvorfor det ikke ville vært best med et bredt forlik over blokkgrensene.

– I viktige samfunnsspørsmål er forlik alltid viktig. Men hvis man nå sammenliger med stat/kirke-forliket, har endringene denne gangen mindre betydning enn de vedtakene fra den gang. Jeg er trygg på at det som nå blir vedtatt, kan stå seg over lang tid, svarte Ropstad.

Fra talerstolen sa Ropstad at han «med respekt å melde» ikke trodde de rødgrønne og regjeringspartiene ville blitt enige «om de hadde diskutert enda mer».

Sp misfornøyd med «de-regulering» av Den norske kirke

Rødgrønne partier har alt varslet omkamp om enkeltpunkter i den nye loven. Sps Sem-Jacobsen mente gevinsten med nytt lovverk først og fremst handler om forenkling – ikke nødvendigvis styrking av trosfrihet og «støttende» livssynspolitikk.

– Loven går altfor langt i å de-regulere Den norske kirke, sett i lys av den særskilte stillingen den har i kirkeforliket, sa hun.

Eks-kirkestatsråd Giske i manesjen – hardt ut om kirkedemokrati

Aps Trond Giske – en av arkitektene bak det historiske kirkeforliket fra 2008 – gikk tungt i rette med regjeringens forslag på ett spesielt punkt: At Den norske kirke selv skal få avgjøre når og hvordan kirkevalg gjennomføres.

– Demokratisering av kirken var helt sentralt i kirkeforliket. Derfor er det uforklarlig at partene fra den gang ikke er med på å sikre dette nå, sa den tidligere kirkeministeren.

– Det er meningsløst at kirkemøtet skal være øverste organ, om man ikke samtidig sier noe i loven om hvordan dette kirkemøtet skal velges, sa Giske.

Ordet som ble vinner i debatten: «Historisk»

Men for borgerlige livssynspolitikere var nettopp dette punktet og lignende lovendringer det som gjorde denne dagen i Stortinget «historisk»:

– Denne dagen har et historisk sus over seg, da det siste ved å skille stat og kirke er i mål, sa KrFs Lossius.

Høyres Kristin Ørmen Johnsen snakket også om historie, mens Venstres Carl-Erik Grimstad arresterte dem begge:

– At trossamfunnsloven markerer det endelige skillet mellom stat og kirke, er åpenbart ikke tilfelle. Paragraf 4 om at Kongen må bekjenne seg til den lutherske tro, står i sterk motstrid til paragraf 16 om at alle har lik rett til religionsutøvelse. Jeg kan ikke si det på en annen måte enn at dette fremdels utgjør en merkverdighet i vår forfatning.

Frp satte talekraften sin inn: Kutt statsstøtten

Frp ga regjeringspartiene flertall at kravet til antall medlemmer i et trossamfunn for statsstøtte settes så lavt som 50. For Ap og Sp var dette alt for lavt og en av hovedgrunnene til at det aldri ble noe stortingsforlik.

Frp brukte det meste av talekraften sin på prinsippet de er alene om i norsk politikk: At livssynspolitikk er en privatsak og at all statsstøtte til trossamfunn – unntatt kirkebyggene – bør avvikles.

LES OGSÅ OM NY TROS- OG LIVSSYNSLOV:

Slik vil de rødgrønne snu i Ropstads livssynspolitikk - viser kortene før omkamp etter valget

Historisk stortings-samling om kirkens «arvesølv» brems for videresalg til utlandet

Historisk avtale om landets nye livssynspolitikk – her er enigheten mellom Frp og regjeringen

---

Ny livssynspolitikk

  • Tidlig i mars sikret Høyre, Venstre og KrF støtte hos Frp for hovedpunktene i den nye tros- og livssynsloven og meldingen om det livssynsåpne samfunnet.
  • Ap og resten av opposisjonen var overrasket. Om kirkefondet OVF var det derimot samling over blokkgrensene.
  • Nå er nytt lovverk vedtatt. Hele tros- og livssynssektoren nytt finansieringssystem:
  • Alle tros- og livssynssamfunn med minst 50 medlemmer kan få tilskudd.
  • For fremtiden skal Norge være et «livssynsåpent samfunn» – fri religionsutøvelse er en grunnleggende menneskerett.
  • Støtten Den norske kirke får per medlem skal være utgangspunkt for støtten tros- og livssynssamfunnene får. Tre lover som regulerte trossamfunnene blir nå til én.
  • Det slås fast at Den Norske Kirke fortsatt «skal ha en viktig rolle i både samfunnet og enkeltmenneskets liv». Kirken skal fortsatt stå for tradisjoner og identitet.
  • Det innføres ny ordning med rapportering om likestilling.
  • Ny livssynspolitikk og finansiering skal gjelde fra årsskiftet.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter