- Det blir mer religion og mindre frihet

Onsdag ble en ny stortingsgruppe for religionsfrihet formelt lansert.

Politikere fra alle stortingspartier, minus Senterpartiet, var møtt opp da Venstres Abid Q. Raja ønsket velkommen til oppstartsmøte i Stortingets møterom S-447.

Fra før av finnes det stortingsgrupper for blant annet Tibet (Tibet-komiteen) og atomvåpen. Alle stortingspartier er representert i gruppen, som skriver seg inn i et internasjonalt nettverk av folkevalgte som har forpliktet seg til å jobbe for tros- og livssynsfrihet – blant annet gjennom slike grupper.

– Folkevalgte kan spille en viktig rolle, fordi de ikke behøver å være så diplomatiske som for eksempel regjeringer eller FN, sa Raja til Vårt Land i forkant.

Mer enn artikkel 18

Foruten Raja, grep Aps Marit Nybakk og Høyres Sylvi Graham ordet for å bekjenne troskap til menneskerettskonvensjonens artikkel 18, som beskytter retten til tros- og livssynsfrihet.

– Vi er ikke interessert i diskusjon av hva religionsfrihet er, det overlater vi til forskerne, sa Raja.

– Vi må verne om artikkel 18, ikke omdefinere den. Retten til å tro og ikke tro er gjenstand for ekstrem undertrykking, sa Nybakk.

LES OGSÅ: Eksplosiv vekst i religionsklager

Dystert bakteppe

I møterommet satt også en rekke organisasjoner og personer som arbeider med tros- og livssynsspørsmål.

Alle ønsket de den nye stortingsgruppen velkommen og understreket betydningen av å løfte fram artikkel 18.

Flere understreket det dystre, internasjonale bakteppet for opprettelsen:

– Utøvelsen av ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet går i feil retning, sa John Peder Egenes, generalsekretær i Amnesty International.

Han mener religion i økende grad brukes av overgripere til å rettferdiggjøre sine overgrep. Være det seg det mest ekstreme eksempelet, Islamsk Stat, eller det amerikanske forsvaret:

– I dokumentarfilmen «Drone» går en samvittighetsplaget, amerikansk dronepilot til militærpresten. Presten sier: «Det du driver med er Guds vilje», sa Egenes.

Professor emeritus Tore Lindholm ved Norsk senter for menneskerettigheter håpet gruppen kunne presse regjeringen til å ta et tydeligere standpunkt til forfølgelsen av rohingya muslimene i Myanmar:

– Norge har et overpositivt forhold til demokratireformen i Myanmar, der rohingya muslimer undertrykkes og religiøse minoriteter spilles mot hverandre i et ekkelt spill. Jeg lurer på om gruppen kan initiativ til at et initiativ. For det er helt uakseptabelt at Norge ikke sier ifra, sa Lindholm.

LES OGSÅ: SV- og KrF-velgere er mest religionsåpne

Komplisert farvann

Ambisjoner om tydelighet til tross: Den nye stortingsgruppen beveger seg inn i et komplisert farvann. For selv om forskerne og organisasjonene som var møtt opp er enige om mye, finnes det også ulike forståelser av tros- og livssynsfrihet.

– Tro- og livssyn er ikke den eneste forståelsesnøkkelen, men en veldig kompleks verden kan vanskelig forstås uten å ta tros- og livssynsdimensjonen i betraktning, påpekte Hans Aage Gravaas, generalsekretær i trosfrihetsorganisasjonen Stefanusalliansen.

Lena Larsen understreket på sin side at religionsfrihet er «mer enn bare artikkel 18»:

– Religionsfrihet står i ulike forhold til andre menneskerettigheter. For eksempel likestilling og minoritetsrettigheter.

Det er mange hensyn som må balanseres i spørsmål om tros- og livssynfrihet, skal vi tro Gravaas i Stefanusalliansen.

– Ingen tro eller livssyn kan unndras kritikk, men heller ikke sensureres. Retten til å gi uttrykk for sin tro må bevares, men ikke på bekostning av andre.

Høyres Sylvi Graham påpekte også sistnevnte balansegang. Njål Høstmælingen, direktør ved International Law and Policiy Institute (ILPI) pekte på at det er vanskelig å trekke grenser i religionsfrihetsspørsmål:

– Tros- og livssynsfriheten gjelder absolutt alle på lik linje, men kan begrenses av myndighetene. Det heller ikke alltid opplagt hva som faller inn under tros- og livssynsfriheten.

LES OGSÅ: Bruker pisk for å skape østerriksk islam

To grøfter

ILPI-direktøren advarte mot to grøfter man kan falle i:

– I Norge sliter vi i dag med den kristensekulære, norske normaliteten. Den påvirker hvordan vi forstår og tilnærmer oss tros- og livssynsfrihet, hvordan den reguleres formelt og uformelt. Ett eksempel er RLE-faget, som nå blir KRLE. Det domineres av en sær, liten sekt ved navn evangelisk luthersk kristendom.

Den andre grøften er å bli «urimelig servile» til religiøse minoritetsgrupper som påberoper seg tros- og livssynsfriheten, ifølge Høstmælingen.

– Karikaturstriden har vist det. Frykten for å tråkke muslimske og kristne grupper på tærne i arbeidet for likestilling er et annet eksempel.

Få land klarer å finne en god balanse, mener han.

KrFs Kjell Ingolf Ropstad forsøkte avslutningsvis å skaffe litt klarhet i sakene og spurte:

– Med så kompetente folk i rommet må jeg spørre: Vi hører om IS og om muslimene i Myanmar. Hva er egentlig status for religionsfriheten?

Njål Høstmælingens svar:

– Det blir mer og mer religion, og mindre og mindre frihet.

LES OGSÅ: Følger seg tvunget til å velge mellom religion og karriere

Ønskeliste

Organisasjonene hadde også tanker om hvordan den nye stortingsgruppen bør jobbe:

– Det må kjempes mot feilinformasjon, og det internasjonale samfunnet må utfordres til å peke på menneskerettsbrudd. Også når et ikke er i ens egen nasjonale interesse, for slik å unngå at trosfriheten blir offer for politisk spill. Vi må heller ikke glemme det positive som tro og livssyn kan bidra med, sa Gravaas i Stefanusalliansen.

Foreløpig var Raja og de andre stortingsrepresentantene mest opptatt av å understreke viktigheten av og ambisjonene for arbeidet. Nye møter venter, og en nasjonal konferanse planlegges til høsten.

LES OGSÅ: 'Vi er fortsatt i villrede om religionspolitikk'