Nyheter

Den norske kirke mobiliserer stort til skolestart

Over hele landet inviteres seksåringene til spesialtilpassede gudstjenester. – De er mindre kulturformidlende og mer dåpsbekreftende enn en skolegudstjeneste, sier Erling Birkedal ved Menighetsfakultetet.

– Skolestart er en tydelig livsrite i barnets og familiens liv. Skolestartgudstjenesten er en annerledes gudstjeneste som vi har hatt gleden av å invitere til i en rekke år, sier Ingeborg Sommer til Den norske kirkes hjemmeside.

Sommeren er på hell, og hverdagen og høsten innhenter store som små. I dag er et viktig overgangsritual for mange: Dagen markerer slutten på sommerferien og starten på skoleåret for de fleste av landets elever i grunn- og videregående skole.

Ingeborg Sommer er sokneprest i Skøyen menighet. Kirken vest i Oslo er bare én av mange som inviterer til skolestartsgudstjeneste.

– Skolestarterne kommer til gudstjeneste med skolesekk på ryggen, fulle av forventning og spenning foran skolestarten. Dette snakker vi om i gudstjenesten, og de får blant annet en bok i gave som de kan putte i sekken sin, forteller hun.

Rett til bibelkunnskap

Ifølge Kirkerådets statistikk over menighetslivet har omtrent 250 av landets drøyt 1.200 menigheter et tiltak for seksåringer som inneholder ordet «skolestart» i sin lokale plan for trosopplæring.

På mange av disse gudstjenestene deles Min kirkebok 6 Kirkebok for seksåringer ut. Den inngår i et større opplegg i Den norske kirkes regi, kalt Helt førsteklasses, som er et trosopplæringsopplegg rettet mot de aller yngste i det norske skoleverket.

– Uansett om barna er i en kristen familie eller ikke, så synes jeg de har en soleklar rett til å ta del i den bibelske fortellertradisjonen, sier Paul Leer-Salvesen, professor i teologi ved Universitetet i Agder.

Gjør utvelgelse med lett hjerte

Han har forfattet Min kirkebok 6 og forteller at formålet med boka er å gjenfortelle bibelfortellingene til barn. Men publikummets alder fører til at man gjør visse utvelgelser.

– Fortellingen om Noah blir en fortelling om en voldsom oversvømmelse, og Noah og Gud som redder alle dyrene fra å drukne. Man forteller ikke fortellingen om den sinte Gud som drepte stort sett alle mennesker og dyr. Den utvelgelsen gjør jeg med lett hjerte, sier Salvesen.

– Kan det kristne budskapet bli for trivielt når man snakker med barn?

– Jeg kan høre mye forkynnelse til voksne der man kan spørre seg hva som er igjen av grunnleggende kristen tenkning. Men det er klart det er en krevende øvelse. Hvis alternativet er ikke å fortelle om Bibelen, er det riktig ille, sier han.

Opplegget for skolestart er dåpsbekreftende

Den norske kirke har tre spor innenfor trosopplæringen. Det ene er et breddetiltak, der man inviterer alle døpte til samling. Et annet er kontinuerlig arbeid, der barna aktivt er med i en kirkelig aktivitet. Man har også kulturtiltak, der kirken skal være synlig for alle, uavhengig av medlemskap eller religiøs tilhørighet.

Skolestartsgudstjenestene er breddetiltak for alle døpte. Da er det viktig å snakke med et slikt språk at man føler man tilhører det store kirkefellesskapet, sier Erling Birkedal.

Han er leder for Menighetsfakultetets prosjekt Menighetsutvikling i folkekirken. Birkedal forteller at målet med skolestartsgudstjenestene er å gi bekreftelse på at barna går over i en ny periode i livet med skolegang, og at man ønsker å markere dette som en stor hendelse i livet.

– I trosopplæringen prøver man å sette det inn i en kristen sammenheng, og at kirken vil følge dem gjennom livet, sier han.

– Troen på Jesus fører til at de ikke skal føle seg alene.

Har dette noe for seg, eller kommer de bare tilbake til jul og påske?

– Det er vanskelig å si. Samlingen for barn ved skolestart er ikke knyttet til skolen. Der formidler man at kirken ønsker å ha barna i sitt fellesskap. Mens skolegudstjenestene er mer kulturformidlende, er opplegget for skolestart mer dåpsbekreftende, sier Birkedal.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter