Demokratene taper kristne velgere

Det viser en bred analyse av religion og politikk som Pew Research Center i Washington DC har gjennomført.

Undersøkelsen viser at det er økende appetitt på religion i politikken: 49 prosent av de spurte mener at kirker og andre religionssamfunn burde profilere sine synspunkter på sosiale og politiske spørsmål. Det er 6 prosent flere enn da det samme spørsmålet ble stilt i en undersøkelse i 2010.

En tredjedel av de spurte synes kirkene burde anbefale kandidater i politiske valg i USA. Dette er også flere enn før. Men to tredjedeler mener altså at kirkene burde være tilbakeholdne med den slags direkte involvering i partipolitikken.

Pew er en stor, uavhengig, ikke-kommersiell aktør som i høyt tempo utarbeider nye undersøkelser om blant annet tro og religionsutøvelse, politiske holdninger og samfunnsutvikling. Pew-senteret er tilbakeholdne med å spekulere om trender, konsekvenser og forklaringer på forandringer – bortsett fra å presentere det som fremkommer i deres egne undersøkelser.

LES OGSÅ: Gud på retur, men ikke i valgkampen

Store forskjeller

– Våre undersøkelser tallene viser at det er store forskjeller mellom ulike kirkelige retninger. Det er svært ulik vurdering av hva troen innebærer, når det skal foretas politiske valg. Ulike religiøse grupper identifiserer seg med forskjellige partier og kandidater, sier religions- og samfunnsforsker Jessica Martinez ved Pew-instituttet til Vårt Land.

Hun konstaterer at det religiøse landskapet i USA er i forandring, men fremholder samtidig at kristendommen fortsatt står meget sterkt.

– Religion er viktig i amerikaneres dagligliv. En stor majoritet av amerikanske voksne identifiserer seg med den kristne tro, de ber daglig og er jevnlig i kirken, oppsummerer hun.

Fra 2007 til 2014 sank andelen av amerikanere som definerte seg som kristne fra 78 til 71 prosent. I den samme perioden økte andelen som beskrev seg selv som ateister, agnostikere eller «ingenting spesielt» fra 16 til 23 prosent.

Mens bare 1,6 prosent av amerikanerne regnet seg som ateister for åtte år siden, gjør 3,1 prosent det nå. Andelen agnostikere har økt fra 2,4 prosent til 4 prosent i samme periode.

Taper innflytelse

Jessica Martinez har vært med på utarbeidelsen av en meget stor studie om amerikanernes syn på forholdet mellom religion og politikk.

Undersøkelsen som bygger på svar fra 35.000 mennesker, viser at nær tre fjerdedeler mener at religion taper innflytelse i amerikansk samfunnsliv. På fire år har andelen som mener religionens betydning er svekket, økt med fem prosentpoeng. Noen synes det er bra, andre synes det er ille.

Flere enn før synes at Obama-administrasjonen «er uvennlig mot religion». 29 prosent velger dette svaralternativet, som bare 17 prosent valgte for fem år siden.

En annen analyse fra Pew viser at det fra 2007 til 2014 har skjedd en klar forskyvning i styrkeforholdet mellom republikanerne og demokratene – innen de ulike grupper av troende og ikke-troende.

LES KOMMENTAREN: Amerikanske ateister har det ikke lett

Svekket oppslutning

Når man slår sammen folk knyttet til alle kristne kirker utgjør disse nå totalt 63 prosent av dem som støtter demokratene. Tilsvarende andel i 2007 var 74 prosent.

Den befolkningsgruppen demokratene øker mest i er de såkalte «religiously unaffilated», en samlebetegnelse for dem som definerer seg som ateister, agnostikere og «ikke noe spesielt».

Også for republikanerne har andelen av støttespillere blant folk knyttet til hele bredden av kristne trossamfunn sunket; fra 87 prosent i 2007 til 82 prosent i 2014.

Blant «unaffilated» har republikanerne økt sin støtte-andel fra 10 til 14 prosentpoeng.

Obama og Romney

Pew-instituttet har også analysert hvilken oppslutning de to presidentkandidatene oppnådde i ulike tros- og livssynsgrupper ved valget i 2012.

Blant folk som går ukentlig eller oftere på gudstjeneste fikk Mitt Romney 59 prosent av stemmene, mot Barack Obamas 39 prosent.

Blant dem som aldri går på gudstjeneste hadde Obama støtte fra 62 prosent, mens 34 prosent i denne gruppen stemte på Romney.

Av såkalte evangelikale, karismatiske og vekkelseskristne, stemte 79 prosent på mormoneren Romney, og bare 20 prosent på Obama.

Blant hvite katolikker var prosentoppslutningen 59 for Romney og 40 for Obama.

LES OGSÅ: 92 prosent av kongress medlemmene i USA oppgir at de er kristne

Hispanics og svarte

Men blant dem som betegnes som «hispanic catholics», altså spansktalende katolikker med bakgrunn fra Sør-Amerika, var oppslutningen snudd på hodet: I denne gruppen tok Obama 75 prosent av stemmene, mens Romney måtte nøye seg med 21.

Blant svarte protestanter var Obama nesten enerådende: 95 prosent stemte på ham, bare 5 prosent på Romney.

Også blant jødene var det stor demokratisk dominans: 69 prosent av jødene foretrakk Obama fremfor Romney (30).

Blant såkalte «religiously unaffilated», altså mennesker som definerer seg som ikke-troende eller tvilende uten tilknytning til noe trossamfunn, tok også Barack Obama klart flest stemmer: 70 prosent stemte på ham, 26 prosent på Romney.