Solfrid Lerbrekk
Stortingsrepresentant for Rogaland SV
Kirkens Bymisjon lanserte 7. november rapporten «Snakk om fattigdom». Der kan vi lese en usminket framstilling av hvordan fattigdom oppleves og erfares. Stor takk til Bymisjonen som har latt oss andre få innsyn i manges utfordrende livssituasjon.
Norsk fattigdom øker
Det er ingen enkel løsning hvordan vi skal bli kvitt fattigdomsutfordringen. Men det er en utfordring som vi som politikere må ta på det største alvor. Ifølge rapporten er det mer enn 100.000 barn som lever i fattige familier, og andelen har tredoblet seg siden 2001. Vi kan ikke ha det slik at elever kommer på skolen med sammenkrøllet matpapir for å late som de har med seg mat. Det er ikke akseptabelt at barn må legge seg sultne fordi familien ikke har råd til daglig kosthold, eller blir forhindret fra å delta som andre på fritidsaktiviteter. «Jeg husker jeg måtte teipe vinterskoene mine det siste året på barneskolen, fordi vi ikke hadde råd til nye», er en av historiene vi kan lese i den omtalte rapporten.
Forskjellene i Norge øker, vi vet det fra mange fortellinger, vi kan lese det fra rapporter blant annet fra SSB som viser at den økonomiske avstanden øker i samfunnet. Spesielt sårbare er personer som av en eller annen grunn har behov for livsoppholdsytelser, enten de er enslige forsørgere, uføre, personer som mottar arbeidsavklaringspenger, eller er flyktninger som kommer til Norge. Som SSB-rapporten «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2019» skriver: «Det er blant personer med nedsatt arbeidsevne, enslige og par med barn under 18 år og uføretrygdede at andelene med lavinntekt har økt mest mellom 2014–2017.»
LES OGSÅ: «KrF har ofret flere tusen syke mennesker for å sitte i regjering»
De fattige taper
På Stortinget arbeider vi nå med statsbudsjettet for 2020. Det som er helt sikkert er at hushold med lav inntekt og personer som over tid lever av trygdeytelser, vil tape. Regjeringen foreslår blant annet at ungdom under 25 år som mottar arbeidsavklaringspenger, skal få redusert ytelse. At de som i framtiden mottar arbeidsavklaringspenger og er unge, uføre ikke lenger skal få tillegget som er gitt gjennom mange år. Botidskravet for flyktninger øker. Regjeringens motivasjon for kuttene er at «det skal lønne seg å jobbe». I regjeringens retorikk betyr det at velferdsytelser skal kuttes, og skattelette gis til de som har nok fra før.
I SVs alternative statsbudsjett forsøker SV å rette opp disse kuttene. For det er gjennom trygge og gode velferdsordninger at fattigdom kan bekjempes. Det er som generalsekretæren i Kirkens Bymisjon sier: - Det er lett å bevilge penger til det som er synlig, men vi kan ikke gi barna en fotball i hånda og tro at fattigdommen er løst.
Legitimerer fattigdom
Tilskudd til kommuner og organisasjoner for å bekjempe fattigdom er bra. Men vi kan ikke lene oss på lindrende tiltak og tro at fattigdomsutfordringen dermed er løst. Fattigdom bekjempes først og fremst gjennom mange og forskjellige strategier. Å legge til rette for at flest mulig kan delta i arbeid, er viktig, men samtidig må vi erkjenne at ikke alle kan jobbe, av ulike grunner. Dette er det velferdsstaten skal dekke inn ved å gi inntektssikring.
Det er imidlertid en fare om arbeidslinja i seg selv blir motivasjonen for å holde velferdsytelsene på lavt nivå og på den måten legitimere at det er greit at folk som ikke kan arbeide, er fattige. Vi kan ikke redusere trygdeytelser og tro at folk av den grunn kommer ut i arbeid. Det er ved å endre arbeidslivet, finne fram til gode og trygge velferdsordninger som kan kombineres med arbeidslivsdeltagelse og eventuelt utdanning, at folk kommer ut av fattigdomsfella.
LES MER OM FATTIGDOM
• Åtte av ti nordmenn mener regjeringen ikke gjør nok i kampen mot fattigdom
• Margret Hagerup (H): «Det er få fattige i Norge»
• Ellen Hageman: «Hør, Hagerup! Dess mindre penger du har, dess vanskeligere er det å prioritere»
