De er klare alle former for krise

– Det er ikke nødvendigvis den store krisen som vi forbereder oss på. Det handler mer om å ha en buffer, sier Ida McFadzean i Kristiansand.

Hun er medlem av Jesu Kristi­ Kirke av Siste Dagers Hellige, tidligere kjent som mormonere. Sammen med mannen Jared sørger hun for å ha et beredskapslager hjemme slik at familien kan klare seg selv i krisetider. Koronapandemien har blitt en påminnelse på hvorfor de gjør det.

Vokst opp med råd om matvarelager

Å forberede seg for ulike krisescenarioer er en ­utbredt praksis blant medlemmene i Jesu Kristi Kirke. I en av kirkens hellige ­bøker – Lære og pakter – står det «Organiser dere; forberede alt som er nødvendig...».

– Hva har beredskap med troen deres å gjøre?

– Både jeg og min mann har vokst opp med å få råd fra ­kirken om å ha matvarelager. I vår ­religion er det et mål å være selvhjulpen og å kunne bidra med å ta seg av andre, sier Ida.

KOMMENTAR: Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er ubegripelige rike

Mener det er en stor forskjell mellom mormonere og dommedagspreppere

I huset til familien McFadzean kan man finne en matbod med hyller fylt fra gulv til tak med beredskapsvarer. Store rissekker, forskjellige kornsorter og mat i hermetiske bokser, er noen av varene de lagrer på jevnlig basis.

Utenfor huset har de fire høner som forsyner familien med egg. Til tross for at de er godt forberedt, ser de ikke på seg selv om «dommedagspreppere», en amerikansk bevegelse hvor man forbereder seg på katastrofer og kriser.

– Jeg synes forskjellen mellom vår kirke og prepperne er at der vi er optimistiske, er preppere ofte pessimistiske til fremtiden. Mens de tenker at det er alle mann for seg selv, tror vi på mennesker som helhet, sier Jared.

– Lageret er en stor gevinst nå under koronapandemien

– Hvilken nytte føler du at beredskapslagringen har under koronapandemien?

–Først og fremst gir det en trygghet at man kan overleve bra i tilfelle det skulle bli en krise med butikkene, eller hvis vi må i karantene, sier Ida.

Ida McFadzean jobber som lege, så familien er beredt på at karantene kan bli et framtidig scenario.

– Den store, praktiske gevinsten med beredskapslageret, er at man ikke behøver å gå i ­butikken ofte, sier Jared.

Ny undersøkelse: Under halvparten av nordmenn har et eget beredskapslager

I en undersøkelse fra Forbruksinstituttet Sifo, gjennomført mellom 12. – 16. mars, de første dagene under strengere restriksjoner og da det var tilløp til hamstring, svarte 17 prosent at de hadde hamstret eller kjøpt inn ekstra matvarer. Samtidig svarte 42 prosent at de alltid har et beredskapslager av mat.

Hamstringen fikk beredskapsforskeren Nina Heidenstrøm til å skrive følgende i en kronikk i Aftenposten:

«Hamstringen de siste dagene kan indikere at vi tenker på beredskap først når vi står midt oppi det».

Forsker: Mange nordmenn tenker at myndighetene tar seg av beredskapen

I 2016 var Sifo-forsker Nina Heidenstrøm med å undersøke norske husholdningers beredskap for langvarige brudd på kritisk infrastruktur.

– Det som slo oss i funnene våre, var at veldig få reflekterer noe særlig over beredskap. I Norge tenker mange at myndighetene tar seg av beredskapen, sier Heidenstrøm.

– Er vi for avhengige for vårt eget beste?

– Vi er nok ikke for avhengige, men det er forskjell i hvor avhengig man anser seg for å være. Alle vi har spurt, har uttrykt tillit til staten, men det vi ser er at graden av tillit er avhengig av hvor du bor. De som bor langt unna Oslo, der mesteparten av statsapparatet er, har litt lavere tillit.

Den nyere Sifo-undersøkelsen fra mars viste at hele 85 prosent stoler på myndighetenes råd i forbindelse med koronautbruddet.

LES OGSÅ: - Norge er ikke godt nok forberedt

Forskjellen mellom hamstring og bygging av beredskapslagre

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lanserte i 2018 kampanjen «Du er en del av Norges beredskap», hvor de oppfordret nordmenn til å gjøre seg i stand til å klare seg selv i minst 72 timer i en krisesituasjon.

– Er det ikke en dobbeltkommunikasjon av myndighetene å kritisere nordmenn nå? Kan ikke det å hamstre sees på som en måte å bygge egenberedskap på?

– Forskjellen ligger i hvor mye du faktisk trenger. Myndighetene sier at du skal kunne klare deg selv i tre dager. Da er det grenser for hvor mye dopapir du trenger, sier Heidenstrøm på Sifo.

Beredskap handler ikke bare om hvilke materialer man har

Utover beredskapslager, har Heidenstrøm funnet at mange nordmenn har både erfaring og kompetanse som kan brukes ved beredskap.

–Selv om mange nordmenn ikke driver aktivt med beredskap ved å kjøpe inn til og vedlikeholde lagre, så finner vi fortsatt mange beredskapsressurser i norske hjem, sier Heidenstrøm.

Hun trekker fram at nordmenn har mye turutstyr, som er bra hvis strøm og IKT svikter. I sin forskning møtte hun også mange som hadde en inngående kunnskap om klima og været, som de brukte aktivt.

Familien McFadzean mener også at beredskap ikke kun handler om materialer man har.

– Kunnskap er vel så viktig. Det er nyttig å vite hvordan man lager god næringsrik mat, selv med enkle råvarer. Vite litt om og ha erfaring med å dyrke mat, og også være i stand til å høste fra naturen er viktig. Vi vet hvor vi kan finne for eksempel sopp, bær og fisk, sier både Ida og Jared, som ofte tar med familien ut i naturen.

LES MER:

[ De med god råd er best forberedt ]

[ Advarslene mot pandemi i Norge har vært mange - beredskapsekspert sier det vil bli granskninger ]

[ Har bedt om kriselager i 20 år - Dette bør du ha hjemme ]

[ Finland har bygd opp kriselager - Norge har bygd ned ]

---

Fakta:

• Å forberede seg for ulike krise-scenarioer, er en ­utbredt praksis blant mormonene.
• I én av mormonismens hellige bøker – Lære og pakter – står det «Organiser dere; forberede alt som er nødvendig...».
• De siste dagers hellige, også omtalt som mormoner, er fellesbetegnelsen for flere trossamfunn som bygger på læren til den amerikanske religionsstifteren Joseph Smith. Det største samfunnet er Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.
• I tillegg til Bibelen anser de blant annet Mormons bok som en hellig bok.

---

---

Fakta:

• På nettsiden sikkerhverdag.no har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samlet nyttig informasjon om egenberedskap som forslag til beredskapslager og råd om lagring av vann og mat.
• Beredskapsforsker Nina Heidenstrøm i Sifo sier nordmenn til vanlig reflekterer lite over beredskap.
• 42 prosent av alle nordmenn har alltid et beredskapslager (Sifo-undersøkelse)

---

---

Fakta:

• Dette er noe som finnes på lageret til familien McFadzean: Ris, linser, bønner, pasta, mel, sukker, honning, salt, olje og gjær.
• Hermetikk med tunfisk, makrell i tomat, leverpostei, erter, tomater og frukt.
• I fryseren: Fisk, kjøtt, smør, grønnsaker og bær.

---