Tirsdag beskyldte utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide Russland for å stå bak dataangrepet mot Stortinget.

– Om det nå er Russland eller andre som står bak, hva kan være nyttig å få ut av et dataangrep på Stortinget?

– Å, det er mye. Det kan være interne strategier i partiene, hva tenker de, hvem skal de samarbeide med, hva er interne konflikter – alt som kan brukes for å påvirke politiske prosesser, sier Eirik Løkke, rådgiver i den liberale tankesmien Civita.

Han fulgte det amerikanske valget i 2016 tett og har skrevet boken Personvern etter Snowden. Privatliv i det digitale samfunn (2016).

– Flere ting kan være interessant. Informasjon om pågående saker, hva utenrikskomiteen gjør, bakgrunn. For det som sannsynligvis er russisk etterretning er det mange saker på Stortinget som berører Russland, sier Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet, som i fjor ga ut rapporten Valg, teknologi og politisk påvirkning.

Et mål å skape kaos

– Hva vil Russland oppnå?

– Russland har som overordnet strategi å underminere demokratiske verdier og skape kaos. Putin-regimet vet at den sterkeste valutaen i et demokrati som Norge er tilliten mellom borgerne og de styrende. Hvis du kan skape splid og sementere en motvilje og mindre tillit i det forholdet, oppnår du mye. Det var det vi så i USA da russiske interesser hacket det demokratiske partiet og fikk ut store mengder interne opplysninger. Får man ut intern informasjon, kan det så kaos. Hvis det for eksempel kommer fram at en politiker har ment noe privat og sier noe annet offentlig, eller interne diskusjoner som ikke er modne for offentligheten blir gjort kjent. Dette er å bruke informasjon som våpen, og dette holder russerne på med hele veien. De fisker rundt, og bruker de verktøyene de har, sier Løkke.

– Å skape forvirring, destabilisere, undergrave demokratiet, eller svekke EU, som er et mål for russisk politikk under Putin. Dataangrep er et effektivt virkemiddel. Det er skjult, slik at du kan nekte for at du har gjort det, siden det ikke er så lett å bli tatt på fersken. Og det er rimelig. Det som skjedde i forkant av forrige valg i USA, er et kroneksempel. Ifølge Mueller-rapporten gikk en russisk etterretningsgruppe som kalte seg «fancy bear» målrettet inn med mange tusen forsøk på å hacke det demokratiske partiet med teknikken som kalles phishing. De sendte en melding som lot som den var fra Google, som sa at her er det et sikkerhetsproblem og du må endre passord. Ca 50.000 e-poster fra Hillary Clintons kampanjesjef John Podesta ble hacket. Timingen ble viktig. Størst konsekvenser fikk det nok da hackergruppen gjennom WikiLeaks la ut titusenvis av e-poster like før landsmøtet til demokratene med opplysninger om at partiledelsen hadde gått inn for å svekke Bernie Sanders, noe som gikk rett inn i maktkampen og diskusjonen om Hillary Clinton var en egnet kandidat. Dette skjedde samtidig som Trump var i en krise på grunn av lydopptakene der han uttalte upassende ting om kvinner. For ham gikk den krisen fortere over. Så dette angrepet hadde hackerne en viss suksess med, sier Tennøe.

Innvandring og vindmøller

– Er det noen saker som særlig er aktuelle i Norge for å bryte ned tillit?

– Det vi har lært fra USA er at det handler om saker som kan skape mye polarisering. Hva er de mest kontroversielle, høyeksplosive sakene hos oss? Det kan være innvandring eller vindmøllene. Å få fram saker som skaper mye oppstyr i offentligheten og prøve å forsterke temperaturen fra begge sider, var det man gjorde i USA. Nå skal det sies at Norge har en demokratisk infrastruktur som er mye sterkere enn for eksempel i Sverige. Der har det vært påstått at det er mye aktivitet fra russisk påvirkning, og dette virker troverdig. Sverige har en mye sterkere polarisering enn i Norge, sier Løkke.

– Folk kan være engasjert i saker av helt naturlige grunner, og det må være lov å gi uttrykk for sine synspunkter. Det er ikke suspekt, og viktig for demokratiet. Det vi er bekymret for, er om det finnes statlige aktører som ønsker å fyre opp under polarisering, enten det skjer fra ene eller andre siden. Det har også noe å gjøre med hvilken type politisk offentlighet vi har og hvilken rolle sosiale medier spille i valgkampen. Facebook og YouTube har en dynamikk og kommersiell logikk som har ført til at frontene blir hardere, fordi de belønner engasjement og klikk. Det første man kan gjøre er å begrense og holde oversikt over hvordan slike medier brukes av politiske aktører. I tillegg må vi antagelig gå mer grunnleggende til verks og gjøre noe med forretningsmodellen som bygger på å samle data for å pushe oss til å agere, og dermed bli dratt inn i den typen diskusjoner med veldig kraftige fronter, sier Tennøe.

Viktig at regjeringen sa fra

– Hva kan vi gjøre for å hindre at den typen forsøk på å svekke demokratiet lykkes?

– Det var viktig at regjeringen og myndighetene kom raskt på banen med offentliggjøringen av at Russland står bak. Det var en tabbe at amerikanerne ikke gjorde det samme i 2016, slik at folk skjønte hva som skjedde. Også mainstream-mediene i USA mente den gangen at det var alvorlig å beskylde russerne for dataangrep mot demokratene. Det er viktig å være tidlig ute med å peke på hva som skjer og fortelle om lekkasjer der noen har hentet ut informasjon. Og så er det viktig å ha en politikk for tillit, å ha en offentlighet og myndigheter som har troverdighet. Måten Norge har taklet pandemien på, har handlet om troverdig, god kommunikasjon. Selv om det er mye vi ikke vet, har de hatt folket med på prosessen. Åpenhet er blant de beste verktøyene vi har, sier Løkke.

– Det ene er det regjeringen har gjort nå, slik at angrepet faktisk har en kostnad for russiske myndigheter. Og så er det selvsagt årvåkenhet. Det vanskelig å verne seg helt mot angrep. For media kan det også være viktig å være årvåken. Da det demokratiske partiet ble hacket, kastet pressen seg over sakene. Det kan være en huskelapp å ha med seg å spørre når man får den type lekkasje: Hvem har kommet med den, og hvilken motivasjon har de? Og så er det selvsagt viktig å følge rådene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet om blant annet oppdatert programvare, unike passord og tofaktor-autentisering, sier Tennøe.

Opptrapping

– Russland-forsker Julie Wilhelmsen sier til NTB at den norske uttalelsen om at dataangrepet kom fra Russland er en form for opptrapping sammenlignet med hvordan Norge har forholdt seg til Russland tidligere. Hvordan ser du på det?

– Hvem er det som trapper opp? At russerne svarer på Norges uttalelse med en provokasjon, er som forventet. Det var ikke sannsynlig at Russland ville beklage angrepet. Jeg hører ofte fra Wilhemsen at Vesten bidrar til å ødelegge forholdet til Russland. Jeg mener Vesten prøver å dempe konflikten. Problemet er at russerne oppfører seg slik som de gjør, og at Putin på hjemmebane prøver å etablere at det er en slik konflikt. Han har en sterkere interesse av det enn Vesten. Norge har lite å tjene på å bygge opp konflikt med russerne. Nato-leder Jens Stoltenberg har uttalt seg godt om saken. Han sier at det russerne driver på med er høyst problematisk og at vi er nødt til å svare for å beskytte norske interesser. Kostnaden blir høyere hvis vi lar være, sier Løkke.

Mindre kapasitet

– Vil du si at angrepet handler mer om å svekke demokrati og tillit enn å påvirke hvilken utenrikspolitikk Norge fører?

– Det er utenrikspolitikk i det. Jo mer kaos russerne greier å skape, jo mindre er de vestlige demokratiene i stand til å samle seg og operere med en samla politikk mot russerne. Det er bare å se til USA hvor mye kaos Russland har greid å skape. Det har gjort det vanskeligere for amerikanerne og Nato å utøve en effektiv politikk overfor Russland i Ukraina eller andre steder, så dette er i høyeste grad utenrikspolitikk fra russernes side, sier Løkke.

 

LES MER:

Oliver Stone er dypt bekymret for datakrig

Regjeringen mener Russland har hacket Stortinget

I løpet av én time blir det sendt 62 «spionmeldinger» fra barnerommet