Dypt bekymret for datakrig

En sekvens av filmen Snowden forteller om da Edward Snowden jobbet for USAs sikkerhetsbyrå NSA i Japan. Japanske myndigheter ville ikke avlytte egne borgere fordi det stred mot deres etikk. Men ifølge filmen gjorde USA det likevel. Sikkerhetsbyrået trengte ifølge Snowden også inn i japansk datainfrastruktur og la igjen ondsinnet programvare som USA kunne slå på senere og sette for eksempel vannkraftanlegg ut av funksjon hvis Japan en dag ikke var deres allierte.

– Det foregår så mye mer, men vi vet ikke hva, og det er det som er så skremmende med alt dette, sa filmregissør Oliver Stone til NRK-programmet Torp da han nylig var på norgesbesøk for å presentere filmen Snowden.

Stone understreket at både han og Snowden er for at myndig-hetene kan drive målrettet overvåkning når det er mistanke om terror. Men Stone mener at det Snowden har avslørt, er at terrorbekjempelse bare er en liten del av etterretningen og krigføringen som skjer elektronisk.

– Kvantedatamaskinen som NSA har, kan knekke hva som helst, sies det. I dette våpenkappløpet er det viktigste nå å knekke fiendens koder, sa Stone til NRK.

Han mener at det for USAs del ikke dreier seg om å beskytte egne borgere, men å bruke opplysninger og tilgang til motstanderes datasystemer til å skaffe seg sosial og økonomisk kontroll over verden.

LES MER: Kan vi snakke trygt?

Samme basis

Kommunikasjonssjef i det norske Cyberforsvaret, Knut Grandhagen, understreker­ at både samfunnet og det militære er helt avhengig av datasystemer.

– Derfor er det rimelig å anta at en motstander vil prøve å påvirke slike systemer for å lykkes med sine operative mål, sier han.

Grandhagen understreker at Cyberforsvaret ikke driver med etterretning eller offensive operasjoner. Men samme verktøy som brukes til etterretningsformål kan også brukes til militære­ dataangrep. Cyberforsvarets oppgave er drift og beskyttelse av Forsvarets datasystemer.

– Noen aktører øver og trener­ på å slå ut disse systemene. Andre­, som Cyberforsvaret, skal motvirke at fienden lykkes.

Ifølge Grandhagen skal reglene­ for bruk av militærmakt som er nedfelt i Genèvekonvensjonen og krigens folkerett også gjelde digital krigføring.

– Prinsipper om at man ikke skal angripe sivile mål, vil også gjelde digitalt. Dersom motstanderen bruker sivil infrastruktur til å understøtte militærmakten, har man lov til å angripe, såfremt det er innenfor rammen av proporsjonalitet og nødvendighet.

Men Grandhagen understreker at andre fortolkninger av krigens folkerett og Genèvekonven-
sjonene overført til digital krigføring kan være mer kompliserte­. Nato har laget en manual om cyberkrigføring­.

– Snowden mener at en del av krigføringen nå er å legge ondsinnet programvare hos allierte?

– Jeg vet ikke hva som er sannheten i Snowdens påstander, ut over at han er tiltalt for landsforræderi av en av våre allierte. Allianser og politikk er det Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet som må svare på, sier han.

LES MER: Mener Snowden kjemper for fred

Mer usynlig

Janne Haaland Matlary mener at etikken er lik for cyberkrig og annen krig.

– Det er ikke noe prinsipielt nytt, annet enn at det er vanskeligere å spore angrep. Den som angriper­, løper nesten ingen­ risiko­. Uten adressat blir det umulig å tillegge noen det ansvaret­ man har som statlig aktør­, sier Matlary, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Terje Einarsen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, etterlyste i VG i 2014 «en internasjonal regulering av grenseløs militær etterretning, særlig fordi den griper for dypt inn i alle deler av sivilsamfunnet og truer grunnvilkårene for demokrati, ytringsfrihet og rettsstat». Han mener at Snowdens hovedbudskap er at skillet mellom sivilt samfunn og militærvesen er i ferd med å viskes ut.

LES OGSÅ: Vil ta flere før de har begått lovbrudd