Nyheter

Bufdir: Henlegging av bekymringsmelding om Guds Menighet i Lofoten kan være ulovlig

Bekymringsmeldingen om Guds Menighet i Lofoten ble henlagt fordi den ikke navnga noen barn. Den begrunnelsen holder ikke nødvendigvis mål, ifølge Bufdir.

Bilde 1 av 3

– Det blir for enkelt at kommuner kan legge bort en bekymringsmelding som kommer fra ansvarlig fagdirektorat, sier Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer.

Organisasjonen engasjerer seg i saken om Guds Menighet som Vårt Land skrev om i sommer. Da hadde Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sendt en bekymringsmelding til Fylkesmannen i Nordland vedrørende Guds Menighet på Ørsnes og menighetens privatskoler på Ørsnes og Flakstad i Lofoten. Bekymringen stammet fra informasjon Bufdir hadde fått, som indikerer alvorlige brudd på barns rettigheter i trossamfunnet og ved privatskolene.

Bufdir sendte også bekymringsmeldingen til to barneverntjenester i Lofoten: Vågan og Vestvågøy. Vågan valgte å henlegge saken. Når det gjelder Vestvågøys behandling, henviser Bufdir til den lokale barneverntjenesten på Vestvågøy, som ikke har besvart Vårt Lands henvendelser, hverken i sommer eller onsdag denne uka.

Barnevernstjenesten i Vågan skriver i sin begrunnelse for henleggelsen at de ikke finner «grunnlag for å åpne undersøkelser på samtlige barn på grunnlag av en såpass generell bekymring» - og peker blant annet på bekymringsmeldingen ikke navngir noen barn.

– Har ingenting å si om barnet er identifisert

At barna ikke er identifisert er imidlertid ikke nødvendigvis god nok grunn til å henlegge en bekymringsmelding. Bekymringen rundt Guds Menighet har nå fått Bufdir til å sende en tolkningsuttalelse til alle landets fylkesmannsembeter. Der understrekes det at barneverntjenesten ikke uten videre kan henlegge en melding med henvisning til at den ikke navngir barnet eller barna som er omfattet av meldingen.

– Hvis det er grunn til å tro at barn vil bli utsatt for en straffbar handling, utløser dette en handleplikt. I slike tilfeller har det ingen betydning om barnet er identifisert, sier Anders Henriksen, avdelingsdirektør for barnerett i Bufdir.

I uttalelsen presiserer Bufdir at Barnevernet er omfattet av avvergingsplikten i straffeloven. Etter denne bestemmelsen kan «den som unnlater å anmelde» et straffbart forhold straffes. Det betyr at barneverntjenesten kan ha plikt til å varsle politiet om forholdene i Guds Menighet, uavhengig om barnevernet selv anser at de kan avverge det straffbare forholdet, og om meldingen kan følges opp med undersøkelse eller må henlegges.

– Dette er nevnt i uttalelsen for å understreke at det ikke er nødvendig med noe hjemmelsgrunnlag i barnevernloven dersom man står overfor en situasjon hvor denne handleplikten er utløst. Plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder enhver, også ansatte i barnevernet, understreker Henriksen.

Vågan i versting-kategorien

Han sier Bufdir ikke har tall som sier noe om antall bekymringsmeldinger som henlegges fordi barneverntjenestene ikke kjenner identiteten til barna det meldes bekymring for. Men han påpeker at det kan være uklart for barneverntjenesten å vite hva de kan gjøre for å innhente informasjon i saker uten navngitte barn.

For snart ett år siden varslet Barne- og likestillingsdepartementet om at det i én av seks kommuner i Norge er «betydelig risiko» for at lovpålagte krav til barnevernet ikke blir oppfylt. En av kommunene som havnet i den «røde» og verste kategorien, var Vågan kommune.

– Vi er bekymret for at små kommuner har et sårbart barnevern. Det er på høy tid å sikre et sterkere fagmiljø som jobber tett i team, sa daværende barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) til Aftenposten i den forbindelse.

Vestvågøy barneverntjeneste havnet i kategorien «moderat risiko for avvik». Helleland uttrykte særlig bekymring for de nordligste fylkene, der mange av de «røde» kommunene ligger.

– Barn i nord skal ha de samme, gode tjenestene som i resten av landet. Det haster med å bedre tjenestene her, sa hun.

Hjelpeorganisasjoner støtter Bufdir

Både Hjelpekilden og SOS Barnebyer engasjerer seg i saken om Guds Menighet.

– Staten har ansvar for alle barn i Norge og vi vet fra flere tidligere saker at det er vanskelig å få tilgang til barn når de er i strenge og lukkede miljøer. Og da blir spørsmålet: Hvem skal beskytte disse barna? Det må være staten, sier Sissel Aarak i SOS-barnebyer.

Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden, stiller seg også positiv til at Bufdir avklarer at Barnevernet har undersøkelsesplikt, også når bekymringsmeldingen mangler navn på barna.

– Dette kan bidra til at barn i lukkede religiøse miljøer blir sett av fagpersoner, og at det på et tidligere tidspunkt kan avdekkes og gjøres tiltak mot negativ sosial kontroll og psykisk vold mot barn i slike miljøer, sier Langvann.

Det er Fylkesmannen som fører tilsyn med barnevernvirksomheten i kommunene. Fylkesmannen i Nordland bekrefter overfor Vårt Land at de har mottatt og lest tolkningsuttalelsen.

– Vi forholder oss til den i vårt arbeid slik vi forholder oss til andre tolkningsuttalelser, sier sosial- og vergemålsdirektør Merete Troli
.

Svarer ikke på henvendelser

Forstander i Guds Menighet, Rainer Stokvik, skriver til Vårt Land i en tekstmelding at han ikke kan «se at jeg/vi har noe å tilføre» i saken.

Vågan barneverntjeneste sier til Vårt Land onsdag at de ikke har mulighet til å svare på spørsmål angående saken denne uka.

Vestvågøy barneverntjeneste har ikke svart på Vårt Lands henvendelser.

LES MER OM GUDS MENIGHET OG BARNS TROSFRIHET:

Slik er livet i Guds Menighet: Ivan Lykkegård-Holmen reagerer på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets framstilling av livet i trossamfunnet.

Barn får ikke god nok hjelp: Barn som vokser opp i strenge religiøse miljøer vet ikke hva slags rettigheter de har.

– Barn er lojale til foreldrene: Hele Norges helsesøster, Tale Maria Krohn Engvik, tror det kan være tabu for mange i skole- og helsevesen å snakke om barns tro.

---

Guds Menighet

  • Et kristent trossamfunn grunnlagt i 1883 i USA av norske Aanen Reinertsen (1852-1891). Ble etablert i Norge da Reinertsen flyttet hit i 1887.
  • Har omtrent 470 medlemmer.
  • Guds Menighet driver privatskoler både på Ørsnes og i Vikten i Lofoten. Vikten skole ble opprettet i 1992 og skolen på Ørsnes i 1998.
  • Etableringen av privatskolene var omstridt, i og med at det svekket elevgrunnlaget ved de offentlige skolene i bygdene.
  • Ørsnes skole har 52 elever, mens Vikten skole har 25 elever.
  • Ifølge skolenes nettside styres de av «sann gudsfrykt», og verdigrunnlaget bygger på «Det evige evangelium» etter Reinertsen. Disse skriftene er ikke tilgjengelige for offentligheten.
  • Skolene følger de offentlige læreplanene, men undervisningen er likevel preget av grunnsynet til menighetene.
  • Kilder: Lofot-Tidende, Lofotposten, Ørsnes og Vikten privatskoler og Hjelpekilden

---

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter