– Britene trenger et symbol å samles om
Prinsefødselen i Storbritannia fyller internasjonale medier. – Når Meghan nå hylles slik Diana en gang ble hyllet, er det et tegn på at verdiene i storsamfunnet har endret seg, mener religionsviter.
Mandag ettermiddag kunngjorde prins Harry at hans kone, hertuginne Meghan, hadde fått en sønn i morgentimene samme dag.
– Meghan og jeg har fått en veldig sunn gutt. Barn og mor har det veldig bra. Det har vært den mest utrolige opplevelsen jeg noensinne har kunnet forestille meg, sa prinsen da han møtte den britiske pressen mandag ettermiddag.
De siste ukene har britisk presse vært fylt med spekulasjoner over når og hvor fødselen skulle finne sted. Kommentatorer uttalte at det britiske folk er mer opptatt av Meghans termin enn av Brexit.
Og jubelen lot ikke vente på seg i går ettermiddag. Hillary Clinton og Barack Obama var blant gratulantene. Tirsdag morgen var en smilende prins Harry på forsiden av alle britiske aviser, tett etterfulgt av spekulasjoner om navn og eventuelle valg av faddere.
Trenger noe å samles om
Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap på Universitetet i Oslo, og forsker blant annet på religion og populærkultur. Han mener hysteriet rundt prinsefødselen i Storbritannia er et uttrykk for at britene trenger noe å samles om.
– Britene har gått i strupene på hverandre siden Brexit-avstemmingen. De er ikke enige om noen ting. Så kommer denne babyen, som kan knytte dem sammen. Barnet og foreldrene blir et symbol på samhold. Det virker som om den nye generasjonen kongelige i Storbritannia er gode til å fylle denne funksjonen, sier Endsjø.
– Hvis du skal se det fra et religionsvitenskapelig perspektiv: Hva er det som får så mange til å være så engasjerte i en kongelig fødsel?
– Det er først og fremst et uttrykk for at vi kjenner disse menneskene bedre enn vi kjenner våre egne naboer. Vi føler de er som oss. Da prinsesse Diana døde, gråt kvinner i Bangladesh og sa at «hun var akkurat som oss». Vi har et behov for å identifisere oss og speile oss i slike symboler.
LES MER: Diana – en helgen for vår tid.
Verdier i endring
Endsjø mener den enorme medieoppmerksomheten hertuginne Meghan får kan sammenlignes med Diana-hysteriet på 80- og 90-tallet.
– Men de er veldig forskjellige. Mens Diana var adelig, ung og jomfruelig, er Meghan en karrierekvinne som har vært gift tidligere. Når Meghan nå hylles slik Diana en gang ble hyllet, er det et tegn på at verdiene i storsamfunnet har endret seg, sier Endsjø.
Han peker på at gutten som nå er født vil være den første i den britiske arverekkefølgen med afroamerikanske bakgrunn.
– Det er ikke lenge siden dette ville ha vært uaktuelt i Storbritannia. Og til 1967 var ekteskap mellom svarte og hvite forbudt i store deler av USA, primært på grunn av kristne forestillinger, sier Endsjø.
LES MER: Brexit-kommentar: Ydmykelse uten ende.
Fått mye kritikk
Hertuginne Meghan har fått mye oppmerksomhet for sine utradisjonelle valg under svangerskapet.
Det vakte oppsikt da det ble kjent at hertugen og hertuginnen ikke ville møte pressen foran sykehuset etter fødselen, slik tradisjonen har vært i Storbritannia. Hertugparet erklærte at de ville tilbringe de første dagene som foreldre utenfor offentlighetens søkelys.
Britiske kommentatorer mener hertugparet, og særlig hertuginne Meghan, med dette baner veien for et nytt kvinneideal. Prinsesse Diana og hertuginne Kate har fremstått som «vakre mannekenger som smilende presenterer sine nyfødte timer etter å ha gjennomgått en fødsel», skriver Rhiannon Lucy Cosslett i en kommentar i The Guardian.
«Derfor er jeg imponert over Meghans beslutning om å nekte å gi pressen adgang rett etter fødselen. Ved å nekte dette avviser hun rollen hun blir presset til å spille, nemlig rollen som en offervillig mannekeng. Dette er et eksempel på hennes feminisme», skriver hun videre.