Bønnested i to tusen år

Den hellige gravs kirke i Jerusalem er blant de viktigste kristne kirkene i verden. Kirken blir delt og brukt av både katolikker, gresk ortodokse, syriske kristne og koptiske kristne. Også andre kristen grupper bruker kirken.

Ifølge tradisjonen ligger kirken på stedet der Kristus ble stedt til hvile og gjenoppstod.

LES MER: Dypere enn arkeologene kan grave

Tre ukers julefeiring. Julefeiringen strekker seg fra katolikkenes messe første juledag til 19. januar, da den armenske menigheten feirer Jesu fødsel. En kuriositet er at nøkkelen til kirken, siden ca år 1000 blir passet på av en muslimsk slekt.

– Den Hellige gravs kirke er litt kaotisk, på den måten at fire ulike kirkesamfunns liturgier feires samtidig på søndag og fester, så man hører hverandres liturgi. Det er en pussig situasjon, men kaoset er også litt fascinerende, sier professor ved det teologiske fakultet, Stig Ragnvald Frøyshov.

Ifølge tradisjonen ligger kirken på stedet der Kristus ble stedt til hvile og gjenoppstod.

Fordums glød. Frøyshov forteller at konstruksjonen av den første kirken ble påbegynt av keiser Konstantin i 326 og sto ferdig i 335.

Kirken overlevde lenge brann, krig og jordskjelv. Men det aller meste av bygningen skulle likevel møte sitt endelikt i 1009 da kalifen i Egypt, Al Hakim av Fatimid-dynastiet, beordret ødeleggelsen av alle imperiets kirker.

– Det var ikke alle kirkene som faktisk ble ødelagt, men Jesu gravkirke ble revet til grunnen. Det var bare restene av muren som sto igjen, sier han.

Den bysantinske keiseren startet gjennoppygging av kirken rundt året 1030 og var ferdig i 1048.

Unnlot å gjøre krav. På tross av ødeleggelsen i 1009 har muslimske erobrere ofte respektert kirkens kristne identitet.

– Etter å ha inntatt Jerusalem i 638, besøkte den muslimske kalifen Omar kirken. Han unnlot likevel å be i den. Hensikten med det var at muslimene ikke skulle kunne gjøre krav på kirken som en moské, sier Frøyshov.

1099 erobret katolske kristne Jerusalem. Frem til da hadde lokale kristne hatt kontrollen over kirken, men dette skulle endre seg.

– Korsfarerne fordrev grekerne, noe som resulterte i at de måtte feire gudstjenestene sine en annen plass. Etterpå ble det holdt latinske gudstjenester i kirken i et århundre, forteller han.

Et hellig sted. Tidligere biskop i den norske kirke, Ole Christian Kvarme, har hele sitt liv hatt et nært forhold til Jerusalem og har bodd i det hellige land fra 1975 – 1986.

– Dette er ikke bare et sted som uttrykker kjernen i den kristne tro, men også et sted der kristne har bedt i over 2000 år, sier han.

Kvarme mener at eksempelet med den muslimske kalifen Omar viser gjensidig respekt i en konfliktfylt tid.

LES MER: Under lurer en potensiell katastrofe

Muslimsk nøkkelfamilie. Da Saladin drev korsfarerne ut av Jerusalem hadde han også respekt for gravkirken og de «stedegne» kristne.

– Men på denne tiden var det ikke bare ortodokse, men også latinske kristne i byen. De ville alle sammen være i gravkirken og bruke den. Tradisjonen forteller at det var Saladin som ga nøklene til den muslimske familien, sier Kvarme.

Ifølge tradisjonen er det den samme familien som bevarer nøklene i dag.

– Av og til kan det være godt å ha noen som står utenfor som kan bidra til orden, sier Kvarme og legger til:

– Det har jo betydd at denne kirken er åpen for et mangfold av kristne. Og er vel det sted kristne fra flest tradisjoner samles.

«Mye krangling». Selv om Jesu Gravkirke regnes som et av de helligste stedene i kristendommen, har det ikke hindret konflikter mellom de religiøse retningene som er i kirken.

Kvarme viser til konflikten rundt en stol som hadde stått i kirken i «uminnelige tider»:

– Det var en munk som satt i den, da solen kom og det ble varmt flyttet han stolen. Men det skapte voldsomme reaksjoner hos de andre og ledet til håndgemeng, forteller han.