Blått kutt rammer etisk handel

Nordmenn handlet i 2015 klær og sko 40 prosent billigere enn i 1998. I samme periode økte de samlede prisene på varer og tjenester, altså konsumprisindeksen, med over 40 prosent.

Billige klær og andre varer importert fra fattige land skaper utvikling og arbeid for mange fattige, men har også en nedside: Mye blir produsert under elendige lønns- og arbeidsvilkår, i verste fall med grove brudd på menneskerettighetene og bruk av barnearbeidere.

Hardt kutt.

Nå kan arbeidet for en mer etisk og rettferdig handel få et skudd for baugen. I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til kraftig bistandskutt for næringsutvikling:

Regjeringen foreslår 149 millioner til dette neste år, en nedgang på over 40 prosent sammenlignet med 259 millioner i saldert budsjett for 2015.

Dette er midler som blant annet brukes til å støtte norsk næringslivs arbeid med å sikre anstendige og fattigdomsreduserende arbeidsplasser i sør.

– Det er overraskende og uheldig at regjeringen legger opp til kraftige kutt her. Det er et veldig dårlig signal, særlig nå som det blir mer og mer global handel. Dette svekker norske bedrifters muligheter til å bidra til å sikre best mulig etisk standard i produksjonen av det de importerer, sier administrerende direktør Bjørn Næss i NHO Handel.

LES OGSÅ: Vi får større vilje til å betale for etikk

Stor omsetning.

NHO Handel er med i Initiativ for etisk handel (IEH), et ressurssenter og en pådriver for etisk handel, i sin tid initiert av Kirkens Nødhjelp sammen med LO, Virke og Coop.

IEH har som medlemmer 117 bedrifter, 26 organisasjoner og 20 offentlige virksomheter, der medlemsbedriftene årlig omsetter for mer enn 600 milliarder kroner.

IEHs jobber blant annet for å heve standarden i tekstilindustrien i land som Bangladesh og Vietnam. Dette er en industri som har vært preget av elendige lønninger, helsefarlige arbeidsplasser og barnearbeid.

I fjor deltok 34.000 arbeidere ved ti fabrikker i Bangladesh og seks fabrikker i Vietnam i IEHs program for bedre dialog mellom ledelse og ansatte, for å styrke de ansattes muligheter til å påvirke arbeidsforholdene. I Bangladesh er det skapt mer enn 2,3 millioner nye arbeidsplasser i tekstilindustrien de siste 15 årene.

Frykter knekk.

NHO Handel frykter at arbeidet til IEH for å fremme ansvarlige leverandørkjeder, med vekt miljøhensyn og arbeidsvilkår for arbeidstakere i sør, vil få seg en knekk:

– Norske bedrifter er gjennomgående blitt mye flinkere til å ta etisk ansvar overfor hele leverandørkjeden. Det er økt oppmerksomhet om barnearbeid og brudd på menneskerettigheter, men vi trenger et ressurssenter som IEH som pådriver i dette viktige arbeidet, sier Bjørn Næss.

Siden IEH ble etablert for 16 år siden har medlemmene bidratt med 50 millioner kroner i dette arbeidet, mens det offentlige har støttet med 30 millioner. IEH er det eneste ikke-kommersielle nettverket i Norge som yter konkret bistand til næringslivet på dette feltet.

LES OGSÅ: – Bedrifter som tenker langsiktig begynner å ta miljøhensyn

Må si nei.

– Et så kraftig kutt vil få katastrofale følger for vår mulighet til å drive dette arbeidet, og også for mange andre aktører, sier daglig leder Per N. Bondevik i IEH.

IEH har allerede før det siste kuttet vært nødt til å avslå forespørsler fra internasjonale aktører som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), OECD og FNs Global Compact, om å stille opp med ekspertise i slike spørsmål.

– Det er synd, for vi har nyttig kompetanse å bidra med i slike ekspertkomiteer, sier Bondevik.

Han mener budsjettposten bør dobles fra de foreslåtte 149 millioner kroner, for også å kunne følge opp stortingsmeldingen Sammen om jobben og handlingsplanen om næringsliv og menneskerettigheter.

Han mener regjeringens bryter sine egne ambisjoner:

– Utenriksminister Børge Brende har gjentatte ganger understreket at næringslivsutvikling er et av fire satsingsområder i norsk utviklingspolitikk framover, sier Bondevik.

Avviser kritikk.

Regjeringen avviser kritikk om at den ikke satser på jobbskaping og næringsutvikling i sør. Siden 2013 er overføringene til Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, økt med rundt 25 prosent. Norfund vil neste år få tilført 1,5 milliarder over bistandsbudsjettet.

– Gjennom bistanden må vi legge til rette for at bedriftene kan gjøre det de kan best, nemlig å skape vekst og arbeidsplasser, sa Brende da budsjettet ble lagt fram.

Samtidig lanserte regjeringen en ny tilskuddsordning for yrkes- og fagutdanning i fattige land på opptil 500 millioner kroner fordelt over de neste fem årene.

LES OGSÅ: Etikkversting ble best i klassen

Bred innsats

Statssekretær Tone Skogen i UD påpeker at arbeidet med å bidra til økonomisk vekst i utviklingsland handler om langt mer enn den ene posten for næringsutvikling.

– Regjeringen bruker også betydelig midler på viktige programmer for å skape økonomisk vekst og bedre rammevilkår for næringslivet, som Olje for Utvikling, Skatt for utvikling og Fisk for utvikling, sier Skogen.

I tillegg kommer bidrag til Verdensbanken og regionale utviklingsbanker, der jobbskaping og næringsutvikling står sentralt.