– Nei, jeg tror ikke jeg skal hetse andres tro. Som troende selv føler jeg ikke noe behov for det, i tillegg til at mine venner i menigheten nok ville blitt litt fortørnet, ler lovekspert Dag T. Hoelseth.
Han er redaksjonskonsulent i Lovdata og sendte raskt en e-post til Vårt Land da vi i begynnelsen av mai meldte at «nå er det lov å håne andres tro». Hoelseth minnet om at lovforslaget om raskere avvikling av blasfemiparagrafen kun var førstegangsbehandlet i Stortinget.
LES OGSÅ: Nå er det lov å håne andres tro
Men fredag denne uken satte Kongen i statsråd imidlertid et endelig punktum: Paragraf 142 i straffeloven er fjernet for godt, noe Hoelset også bekrefter.
– Kan vanskelig endres
– Dersom noen der ute ville hatt blasfemiparagrafen tilbake, hva skal de gjøre?
– Da må de komme med et endringsforslag til 2005-straffeloven, men det er ikke så veldig sannsynlig at den går igjennom.
Eksperten minner om at hele den nåværende straffeloven blir opphevet i oktober. Denne er fra 1902 og vil bli erstattet med straffeloven 2005 som er vedtatt flere ganger. Grunnen til at den ikke har trådt i kraft, er et foreldet datasystem i politiet.
LES OGSÅ: KrF vil ikke kjempe for blasfemi-vern
– Sovende paragraf
– Er du glad for at paragrafen er fjernet?
– He he! Dette var en sovende paragraf, så jeg vet ikke om jeg personlig skal ha noen sterke meninger om det.
– Har du opplevd å bli hetset selv?
– Nei, jeg kan ikke si det.
– Så du har aldri som lovekspert tenkt at nå skal jeg slå i bordet med paragraf 142?
– Det har ikke vært en aktuell problemstilling, ler Hoelseth.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Siste domfellelse i 1912
Den siste som ble tiltalt for blasfemi i Norge, var forfatteren Arnulf Øverland i 1933, etter å ha holdt foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i Det Norske Studentersamfund. Han ble frikjent samme år.
Den siste som ble dømt for blasfemi i Norge var Arnfred Olsen i 1912. Han ble dømt for artikkelen «Den store humbug. De «kristnes» julehelg,» i bladet Fritenkeren.