Nyheter

Nå er det lov å håne andres tro

Blasfemiparagrafen hastefjernes fra Straffeloven.

«Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder.»

Allerede i 2005 vedtok Stortinget å fjerne blasfemiparagrafen i lovverket, men fordi politiet trenger nye IKT-systemer for å kunne håndtere den nye Straffeloven, ble endringen satt på vent.

LES MER: «Hatparagrafen sover ikke»

Strakstiltak

Etter angrepet mot satiremagasinet Charlie Hedbo i Paris 7. januar i år, mente imidlertid stortingsrepresentantene Anders B. Werp og Jan Arild Ellingsen at det trengtes strakstiltak.

«Selv om eksistensen av blasfemiparagrafen selvsagt ikke legitimerer vold, underbygger denne paragrafen etter forslagsstillernes mening en oppfatning om at religiøse ytringer og symboler har krav på et spesielt vern mot ytringer. Dette er meget uheldige signaler å sende, og det er på tide at samfunnet tydelig står opp for ytringsfriheten, også i religiøse spørsmål,» skrev de to i forslaget som ble levert 10. februar.

Tirsdag ble lovendringen vedtatt første gang. Endelig vedtak gjøres tirsdag 12. mai. Den formelle ikrafttredelsen vil skje tidligst 22. mai, ettersom lovendringen må sanksjoneres av Kongen i statsråd.

LES MER: Her kan du dømmes til døden for blasfemi

Ombestemte seg

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er blant dem som gikk fra ja til nei i spørsmålet om blasfemiparagraf etter Muhammed-striden i 2006. Hans kollega i den kristne avisen Norge idag, Finn Jarle Sæle, står derimot fortsatt på det han sa i 2004 – at fjerning av paragrafen vil være et kulturelt selvmord.

– Når Høyre og Framskrittspartiet viser til at ytringsfriheten blir truet av angrepet på satiretidsskriftet Charlie Hebdo, så er det som å hente et argument fra langtvekkistan, sier han.

– Du sa i 2004 at fjerningen av paragrafen ville være et kulturelt selvmord?

– Det er et symbol på det kulturelle selvmordet vi nesten har fullført. I dag har vi ingen verdibasis. Selv om Grunnloven slår fast at kristendommen og humanismen utgjør grunnlaget for staten, så er innholdet borte.

– Hvorfor skal det være forbudt å krenke noens tro, slik som paragrafen sier, dersom de uansett ikke blir straffet?

– Det er ikke slik at alle de norske lovene skal likebehandles. Skal en frisør behandle alle likt, også den som er skallet? Den skallede må bli ivaretatt på en annen måte av frisøren, det samme må denne loven.

LES MER: KrF snur – sier nei til blasfemilov

Sovende løver

– Hva skal vi med en sovende paragraf?

– Spørsmålet er: Hvilket signal har paragrafen gitt? Jo, de samme signalene som løvene som er hugget i stein utenfor Stortinget. Under alle demonstrasjoner foran Stortinget har løvene ligge helt i ro og ikke protestert på noen ytringer. Men de ligger der for å minne oss på at vi skal ha respekt for Gud og det heillige.

– Kan det bli lettere for norske styresmakter å ta avstand fra terror rettet mot satire og presse når paragrafen er fjernet?

– Du må ha kjøttmasse i hodet for å tro det. Vi kan ta avstand med blasfemiparagrafen og la politiet reagere med skytevåpen i stedet for at styresmaktene skal vifte med lovpapirer og skjemaer.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter