Blågrønne kan møte veggen i Stortinget

Avskjermet fra all presse, skal Venstres landsstyre i helgen beslutte om de skal si ja eller nei til regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp. Men på en rekke av partiets egne favorittfelt i et nytt regjeringsprogram, risikerer Venstre nederlag eller fare for ulne kompromisser i Stortinget.

De tre partiene vil nemlig fortsatt være i mindretall. Et blågrønt regime – der Venstre er juniorpartner – vil mangle fem stemmer på flertall. Da blir KrF, Sp, SV og Ap nøkkelpartier til å få vedtatt regjeringens politikk og løfter.

Blir de alle vanskelige, kan regjeringsslitasje for melde seg:

– Juniorpartnere har en tendens til å bli taperen når regjeringer møter motgang. Det er ikke bare et norsk, det er et internasjonalt fenomen, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU.

LES OGSÅ: Varslet om trakassering i KrFU

Hinderløype

Vårt Land har gått igjennom en rekke politikkfelt der en eventuell, blågrønn regjering møter utfordringer i Stortinget. I sum vil Venstre, Høyre og Frp møte veggen på områder der det handler om modernisering og å bremse offentlig pengebruk.

Der det handler om miljø, integrering, liberale rettigheter og religionspolitikk trenger imidlertid ikke utsiktene være dystre for blågrønn politikk med avtrykk fra Venstre. Her er saksfelt:

• Modernisering: Forenklinger av regelverk, kommunesammenslåinger, opplegg for mer markedsstyring, effektivisering – alt dette er felt der et liberalt Venstre og spesielt Høyre finner hverandre. Men her er ikke bare Sp og Ap bremseklosser. KrF kan vanskelig være noe støtteparti – budskapet i valgkampen var «reformpause».

• Arbeidsliv: Om Venstre skulle få gehør for forenklinger i arbeidsmiljøloven, kan «gamlekompis» KrF komme til å sette krokfot. Bladet Fri Fagbevegelse kartla tidligere i høst at KrF støttet halvparten av Aps 30 tiltak mot sosial dumping.

• Oljepolitikk: Om Venstre går i regjering, vil trolig Lofoten og Vesterålen bli skånet fra utbygging – noe både SV og KrF vil applaudere fra utsiden. Men som SV i rødgrønn tid, kan Venstre oppleve at de må kompromisse internt og åpne for mer oljevirksomhet andre steder. Fra utsiden kan andre partier presse regjeringen.

• Landbruk: Liberaliseringer av landbrukssektoren vil møte et helt kobbel med strenge portvakter. KrF er ingen redningsmann – partiets landbrukspolitikk ligger nær opp til Sp.

• Søndagshandel: Her møter Venstre og blågrønne veggen, hos alle.

• Skolepolitikk: Her øker både Ap og KrF nå konkurransen om politisk eierskap. Selv om Venstre får en «grom skoleseier» i en plattform, kan eksempelvis KrF kreve endringer i politikken for å støtte den. I budsjettkampen presset eksempelvis KrF frem en lærernorm som hverken Høyre, Venstre eller Frp ville ha.

• Miljøpolitikk: Trenger derimot ikke å møte tøffe hindringer. For Venstres del vil slagene om miljø- og klimapolitikk først og fremst stå innad i en regjering. Spesielt mot Frp. Skulle Ap, KrF og Sp bli vanskelige, tror sentrale Venstre-folk på hjelp fra SV. Dette partiet kan vanskelig stemme mot forbedringer på miljøfeltet.

• Religionspolitikk: I et Vårt Land-intervju i sommer varslet Trine Skei Grande en mer nøytral livssynspolitikk om hun kom i regjering. Skulle partiet få gehør, har SV beslektet politikk og potensielle ja-stemmer.

• Samferdsel: Store deler av vei- og banepolitikken er alt bestemt i Nasjonal transportplan (NTP), som også KrF støtter. Men i opposisjon kan distriktskreftene i KrF fort bli som Sp: Kreve mer til satsing utenfor hovedstaden i bytte for støtte til regjeringen.

• Justispolitikk: Personvern var for en tid tilbake liberal kjernepolitikk for Venstre. Om det også blir slik fra en blågrønn regjering, kan Sp, Ap eller KrF fort komme på kollisjonskurs og ønske mer reguleringer og kontroll.

• Kultur: Venstre er tilhenger av mediestøtte, støtte til frivillig sektor og en raus kulturpolitikk. Men sammen med Frp for en mer liberal spillpolitikk. Der finnes det knapt støtte å få i Stortinget.

• Alkohol: Å få Ap eller SV med på liberalisering av alkoholpolitikk sitter langt inne. Sp og KrF er bremseklosser. Om en blågrønn regjering skulle ønske å gi full styring med skjenkepolitikken til kommunene, tror enkelte i Venstre at SV kan ha sans for den slags reformer.

• Bioteknologi: Melding om reformer ligger i Stortinget. Om Venstre får de to blå partiene med på liberaliseringer, venter støtte fra Ap og delvis SV.

• Innvandring og asyl: Også her kan Venstre vinne frem, om de først får Frp til å vike. Både SV eller KrF vil være klar for liberalisering.

LES OGSÅ: Ap lukker igjen for søndagsåpent

Fremgang eller fare?

Men regjeringsdeltakelse gir uansett nye markeringssjanser – og mange beslutninger kan også tas på egenhånd uten vedtak i Stortinget.

– Får Venstre til noe velgerne virkelig liker, kan det være en spore til fremgang for partiet, sier valgforsker Anders Todal Jensen.

Han skisserer dette dilemmaet for partiet: Stå utenfor og spille defensivt og trygt. Men bak lurer faren å bli irrelevant i det politiske maktspillet.

Det motsatte er å gå inn – for aktualisere partiet Venstre.

– Det siste er en offensiv, men gjerne en farlig strategi. Trusselen er å bli gissel for politikk som partiet ikke deler, sier Todal Jenssen.

LES OGSÅ: Her ligger det norske koranbeltet