Blåblå løfter fram konvertitter - kom med lovendring, ber SV

Så er det avgjort.

Utlendingsnemnda (UNE) skal få tilbake rollen som et selvstendig, domstollignende organ, der utgangspunktet er at UNE skal være unntatt politisk styring.

– Det er bra, for vi må ha en uavhengig klageinstans, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS. Hun er glad stortingsflertallet nå holder regjeringen på god avstand fra UNE. Heretter kan de bare styre nemnda med lov og forskrifter.

Det er Stortingets kommunalkomité som har ferdigbehandlet og levert innstilling om Endringer i utlendingsloven – videreføring av innstramninger. Her napper Ap, Sp, SV, Venstre og KrF instruksjonsretten fra regjeringen.

LES MER: UNE: Ikke nok tvil til å ha møte

Flertall

Høsten 2015 kom det så mange asylsøkere til Norge, særlig via Russland til Finnmark, at Solberg-regjeringen la fram en pakke med innstramminger av utlendingsloven. Absolutt mest kontroversielt var ønsket om retten til å instruere UNE.

Storparten av innstrammingene ble støttet av nær alle partier, bare SV og MDG sto utenfor asylforliket. Retten til å instruere UNE ble sikret med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mens de blåblås budsjettkamerater Venstre og KrF protesterte iherdig.

Videreført

I januar sendte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) pakken med midlertidige innstramminger på høring. Hun ønsket å videreføre dem på permanent basis.

Under behandlingen i Stortingets kommunalkomité har Høyre og Frp vært opptatt av å sikre regjeringen retten til å instruere UNE. I komitéinnstillingen vektlegger regjeringspartiene tidsaspektet. Instruksjonsmyndigheten er et «mer egnet verktøy, det gjelder særlig ved behov for raske avklaringer og endringer». For: «Endringer i lov og forskrifter følger faste prosedyrer, og er således mer tidkrevende».

Konvertitthjelp

De blåblå ønsker også å beholde instruksjonsretten av omsyn til asylsøkere som konverterer: «Instruksen om å gi adgang til å møte i nemndmøte for å avgi uttalelse i asylsaker som omhandler troverdighet av konvertering, har som formål å styrke denne type saker», skriver Høyre og Frp.

Det var for ett år siden Listhaug sendte en instruks til UNE der Justisdepartementet krevde at «I saker som angår troverdighetsspørsmål mht. om en persons anførte konvertering er reell, og som skal avgjøres i (stor)nemndmøte med personlig fremmøte, skal det i større grad enn i dag tillates at også «andre» personer får adgang til å møte dersom klageren ber om det.»

Prøveordning

Sagt med andre ord: Asylsøkere som oppgir konvertering til en annen religion som grunn for sin søknad om beskyttelse i Norge, kan møte i UNE med prest eller andre fra menigheten for å øke troverdigheten i møtet med norske utlendingsmyndigheter.

Instruksen varer ut året, og ordningen er et prøveprosjekt som ble forhandlet fram mellom KrF og statsråd Listhaug.

I UNE får Vårt Land opplyst at man ennå ikke har oversikt over hvor mange saker som er blitt behandlet i 2017 på grunnlag av instruksen, og hva som ble utfallet av behandlingene. Oversikten skal utarbeides tidlig i 2018.

Lovendring

I SV reagerer Karin Andersen, som er leder i Stortingets kommunalkomité, sterkt på ønsket om å bevare instruksjonsretten for å kunne bistå konvertitter:

– Hvorfor trenger Listhaug instruksjonsmyndighet for å sikre konvertitter bedre? Det er bare å komme til Stortinget med lovendringer, så skal vi behandle det raskere enn svint og jeg skal vedde mye på at det blir stort flertall, men SV og KRF skal jeg garantere for på forhånd og da er det flertall, sier SV-toppen, og legger til:

– Dette er den hittil dårligste og ubegrunnede unnskyldningen jeg har sett for å beholde en instruksjonsmyndighet alle rettsprinsipper tilsier må bort.

Tvangsbruk

I flere andre stridssaker får regjeringen hjelpen de trenger fra Ap og Sp, mens budsjettvennene KrF og Venstre sier bastant nei sammen med SV.

Dermed framstår Høyre, Frp, Ap og Sp som en tydelig asylkoalisjon som sier ja til:

Retur til trygt tredjeland: Norge kan nekte å realitetsbehandle en asylsøknad, og returnere en utlending til en stat eller et område der en tidligere har oppholdt seg. Forutsetningen er at «det må være trygt å returnere vedkommende til det aktuelle tredjelandet».

Bruke tvangsmidler: De «utvidede hjemlene om pågripelse og fengsling, og å pålegge meldeplikt og bestemt oppholdssted (...) blir en permanent del av lovverket». Partiene mener myndighetene må sikres «nødvendige rettslige virkemidler i en situasjon med høye ankomster slik en så ved Storskog».

LES MER: UNE skal få psykiaterhjelp

Beskyttelse

Austenå i NOAS reagerer sterkt på at retten til å bruke tvangsmidler mot asylsøkere blir videreført.

– Det er ikke kriminelt å søke beskyttelse.

Leder av Stortingets kommunalkomité, Karin Andersen (SV), mener de to nevnte videreføringene viser at stortingsflertallet ikke har kommet ut av «asylpanikken», selv om Norge nå får rekordfå asylsøkere.

I november kom det bare 134 asylsøkere, noe som er det laveste antallet på én måned siden forsommeren 1997, opplyser Utlendingsdirektoratet.

Både Austenå og Andersen mener det er sterk problematisk at Norge vil returnere asylsøkere til tredjeland. For: Det er langt fra sikkert at de får en reell og forsvarlig behandling av asylsøknadene i disse landene.