ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Utlendingsnemnda skal få psykiaterhjelp

Jevnlig får de kritikk for å overkjøre leger i asylsaker. Nå får Utlendingsnemnda en egen medisinsk rådgiver.

ANNONSE
ANNONSE

Asyl og helse

  • I helt spesielle tilfeller åpnes det for å gi opphold til asylsøkere på grunn av alvorlige helseproblemer.
  • Dette er hjemlet i Utlendingslovens paragraf 38 om sterke menneskelige hensyn.
  • Utlendingsnemnda (UNE) har tidligere fått kritikk for at de ikke vektlegger legers medisinske vurdering i slike saker nok, og at de selv mangler medisinsk kompetanse.
  • Nå knytter nemnda til seg en medisinsk rådgiver på regelmessig basis.
Nyhet

– Det er litt blandet glede, men alt i alt er nok dette veldig positivt, sier Jon Ole Martinsen i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

Nemnda som avgjør mange asylsøkeres skjebne i Norge har gjentatte ganger blitt kritisert for ikke å ta nok hensyn til medisinske vurderinger. Utlendingsnemnda (UNE) har blitt kritisert for både å mangle medisinsk kompetanse og for å overkjøre legers vurderinger.

Senest i helgen ble det kjent at UNE vil uttransportere en afghansk gutt som legene mener er alvorlig syk. 20-åringens psykiater har avgitt erklæring om høy selvmordsfare og alvorlig, kronisk psykisk og fysisk sykdom. Nemndleder valgte likevel å avslå anken, melder VG.

I Vårt Land har saken om niåringen Adam Dzortov tidligere blitt omtalt. Legene hans mente gutten ville dø dersom han ble sendt tilbake til Russland, mens UNE mente det ville gå bra.

LES OGSÅ: Leger føler seg overkjørt av UNE

Psykiater kommer annenhver uke

Nå møter UNE kritikken ved å få inn en medisinsk rådgiver. Psykiater Ole Steen skal få fast tilholdssted hos nemnda tre timer annenhver uke.

– I noen enkeltsaker erfarer vi at det er behov for medisinsk-faglig hjelp. Det er for eksempel en del diagnoser og prognoser i helseerklæringer og journaler som ikke alltid er så lett for saksbehandlere og nemndledere å forstå, begrunner seniorrådgiver i UNE, Jan Olav Barstad.

LES OGSÅ: Lege: – Sjokkerende hvis jussen kan trumfe medisinen

NOAS: Problematisk hvis det blir en overdommer

Seniorrådgiver Martinsen i NOAS har fulgt flere av de tidligere asylsakene der det har blitt sådd tvil om Utlendingsnemndas medisinske kompetanse.

Blant sakene som har utløst tvil er alvorlig barneautisme og kroniske lidelser. Vurderinger av selvmordsfare kan også bli tvilstilfeller, fordi det ofte må være koblet opp mot en alvorlig psykisk lidelse, sier Martinsen.

Han mener tvilstilfellene er spesielt ufordrende når det kan stå om liv og helse. NOAS-rådgiveren synes derfor det er kjærkomment at UNE nå velger å styrke egen helseekspertise, men har en bekymring.

– Men hvis det blir en slags overdommer som skal uttale seg om hva andre leger har vurdert, blir det problematisk, advarer han.

LES OGSÅ: Barn som oppholder seg i Norge skal få helsehjelp

UNE: Psykiateren skal ikke overprøve noe

Der kan UNEs seniorrådgiver Jan Olav Barstad berolige ham.

– Psykiateren har helt klart i mandatet sitt at han ikke skal overprøve noen av de medisinske vurderingene som allerede er foretatt, sier Barstad.

Han sier at psykiaterens jobb blir å hjelpe saksbehandlere og nemndmedlemmer å forstå innholdet i kompliserte legeerklæringer og journaler.

– Det er typisk i mange tilfeller at det vi får inn av helsedokumentasjon er av nokså dårlig kvalitet, forteller Barstad.

I tillegg blir psykiaterens jobb å bistå i å formulere viktige oppfølgingsspørsmål til legene.

LES OGSÅ: UNE tror ikke på at «Joseph» er homofil

Selvmord og stresslidelser gir hodebry

Psykisk helse-vurderingene er de mest utfordrende, sier Barstad.

– Spesielt saker der det er anført at asylsøkerne har posttraumatisk stresslidelse i ulike varianter. Grensetilfellene er ofte saker der spørsmålet er om en slik lidelse over tid har utviklet seg over så lang tid at det kan ha blitt en alvorlig sinnslidelse, sier UNE-rådgiveren.

Også selvmordsfare er blant forholdene som vurderes i slike saker, selv om det ikke er gitt at en vurdering av selvmordsfare alltid fører til opphold.

– Når det gjelder fysiske lidelser er terskelen i utgangspunktet akutt eller livstruende sykdom. Ved psykisk sykdom må det i utgangspunktet foreligge en alvorlig sinnslidelse, forklarer Barstad.

Utgangspunktet er uansett at terskelen for å få opphold i Norge av helsemessige grunner skal være høy, sier han.

ANNONSE
Nyhet

– Det er litt blandet glede, men alt i alt er nok dette veldig positivt, sier Jon Ole Martinsen i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).

Nemnda som avgjør mange asylsøkeres skjebne i Norge har gjentatte ganger blitt kritisert for ikke å ta nok hensyn til medisinske vurderinger. Utlendingsnemnda (UNE) har blitt kritisert for både å mangle medisinsk kompetanse og for å overkjøre legers vurderinger.

Senest i helgen ble det kjent at UNE vil uttransportere en afghansk gutt som legene mener er alvorlig syk. 20-åringens psykiater har avgitt erklæring om høy selvmordsfare og alvorlig, kronisk psykisk og fysisk sykdom. Nemndleder valgte likevel å avslå anken, melder VG.

I Vårt Land har saken om niåringen Adam Dzortov tidligere blitt omtalt. Legene hans mente gutten ville dø dersom han ble sendt tilbake til Russland, mens UNE mente det ville gå bra.

LES OGSÅ: Leger føler seg overkjørt av UNE

Psykiater kommer annenhver uke

Nå møter UNE kritikken ved å få inn en medisinsk rådgiver. Psykiater Ole Steen skal få fast tilholdssted hos nemnda tre timer annenhver uke.

– I noen enkeltsaker erfarer vi at det er behov for medisinsk-faglig hjelp. Det er for eksempel en del diagnoser og prognoser i helseerklæringer og journaler som ikke alltid er så lett for saksbehandlere og nemndledere å forstå, begrunner seniorrådgiver i UNE, Jan Olav Barstad.

LES OGSÅ: Lege: – Sjokkerende hvis jussen kan trumfe medisinen

NOAS: Problematisk hvis det blir en overdommer

Seniorrådgiver Martinsen i NOAS har fulgt flere av de tidligere asylsakene der det har blitt sådd tvil om Utlendingsnemndas medisinske kompetanse.

Blant sakene som har utløst tvil er alvorlig barneautisme og kroniske lidelser. Vurderinger av selvmordsfare kan også bli tvilstilfeller, fordi det ofte må være koblet opp mot en alvorlig psykisk lidelse, sier Martinsen.

Han mener tvilstilfellene er spesielt ufordrende når det kan stå om liv og helse. NOAS-rådgiveren synes derfor det er kjærkomment at UNE nå velger å styrke egen helseekspertise, men har en bekymring.

– Men hvis det blir en slags overdommer som skal uttale seg om hva andre leger har vurdert, blir det problematisk, advarer han.

LES OGSÅ: Barn som oppholder seg i Norge skal få helsehjelp

UNE: Psykiateren skal ikke overprøve noe

Der kan UNEs seniorrådgiver Jan Olav Barstad berolige ham.

– Psykiateren har helt klart i mandatet sitt at han ikke skal overprøve noen av de medisinske vurderingene som allerede er foretatt, sier Barstad.

Han sier at psykiaterens jobb blir å hjelpe saksbehandlere og nemndmedlemmer å forstå innholdet i kompliserte legeerklæringer og journaler.

– Det er typisk i mange tilfeller at det vi får inn av helsedokumentasjon er av nokså dårlig kvalitet, forteller Barstad.

I tillegg blir psykiaterens jobb å bistå i å formulere viktige oppfølgingsspørsmål til legene.

LES OGSÅ: UNE tror ikke på at «Joseph» er homofil

Selvmord og stresslidelser gir hodebry

Psykisk helse-vurderingene er de mest utfordrende, sier Barstad.

– Spesielt saker der det er anført at asylsøkerne har posttraumatisk stresslidelse i ulike varianter. Grensetilfellene er ofte saker der spørsmålet er om en slik lidelse over tid har utviklet seg over så lang tid at det kan ha blitt en alvorlig sinnslidelse, sier UNE-rådgiveren.

Også selvmordsfare er blant forholdene som vurderes i slike saker, selv om det ikke er gitt at en vurdering av selvmordsfare alltid fører til opphold.

– Når det gjelder fysiske lidelser er terskelen i utgangspunktet akutt eller livstruende sykdom. Ved psykisk sykdom må det i utgangspunktet foreligge en alvorlig sinnslidelse, forklarer Barstad.

Utgangspunktet er uansett at terskelen for å få opphold i Norge av helsemessige grunner skal være høy, sier han.

ANNONSE

Asyl og helse

  • I helt spesielle tilfeller åpnes det for å gi opphold til asylsøkere på grunn av alvorlige helseproblemer.
  • Dette er hjemlet i Utlendingslovens paragraf 38 om sterke menneskelige hensyn.
  • Utlendingsnemnda (UNE) har tidligere fått kritikk for at de ikke vektlegger legers medisinske vurdering i slike saker nok, og at de selv mangler medisinsk kompetanse.
  • Nå knytter nemnda til seg en medisinsk rådgiver på regelmessig basis.
Asylsøkere

3.460 asylsøkere til Norge i fjor – laveste antall på 20 år

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE