Nyheter

Både Jeremy Corbyn og en rekke Labour-politikere nedover i rekkene er beskyldt for å lefle med antisemittiske holdninger, særlig i forbindelse med kritikk av Israels politikk i konflikten med palestinerne.

Tirsdag står et avgjørende slag om partiet makter på rydde opp, når partiets eksekutivkomité skal avgjøre om de fullt ut slutter seg til bredt aksepterte prinsipper om antisemittisme som er nedfelt av International Holocaust Remembrance Alliance.

LES MER: Omstridte karikaturer

Mer Israel-kritisk

– Labour har siden Corbyn overtok som partileder beveget seg i en klart mer pro-palestinsk og Israel-kritisk retning, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

Han påpeker at det blant annet har gitt seg utslag i kommentarer fra politikere, og deltakelse i pro-palestinske arrangementer, som av mange er blitt oppfattet ikke bare som Israel-kritiske, men også antisemittiske.

– Særlig fra jødisk hold har det kommet kritikk om ensidighet og manglende nyanser i kritikken av Israel. Partiledelsen har på sin side vært lite villig til å rette opp uttalelser som kan tolkes i retning antisemittisme, og det er skapt et inntrykk av at det finnes holdninger som tenderer til jødehat i deler av partiet, sier Mustad.

LES MER: Norge straffer Palestina

Innrømmelse fra Corbyn

For en måneds tid siden erkjente også partileder Corbyn at Labour har et «reelt problem» med antisemittisme, og han lovet å få bukt med problemet.

– Folk som serverer antisemittisk gift er nødt til å forstå dette: Dere gjør ikke det i mitt navn. Dere er ikke mine tilhengere, og dere har ingen plass i vår bevegelse, skrev Corbyn i en kronikk i avisen The Guardian.

Men striden har bare fortsatt. Labour-veteranen Frank Field skal før helgen ha blitt truet med eksklusjon hvis han ikke beklager uttalelser han kom med da han trakk seg som innpisker for partiet, der han uttrykte bekymring for antisemittisme og en mobbekultur i partiet.

LES MER: Antisemittisme eller antisionisme?

«Hat mot jøder»

Søndag anklaget Labour-minister Dame Margaret Hodge partiledelsen for å nære et «hat mot jøder». Til Sunday Times sier hun at Corbyn har tillatt antisemittisme og rasisme å blomstre i partiet, og at han må ta avstand fra mye av det han har gjort.

Forrige statsminister fra Labour, Gordon Brown, nektet nylig å erklære sin støtte Corbyn som en framtidig statsminister. Brown sier at Labour-lederen «er nødt til å forandre seg» hvis han skal klare «å lege åpne sår av antisemittisme som kaster skygger over partiet».

LES MER: Polsk-israelsk krangel

Kamp om middelklassen

– Anklagene om antisemittisme er blant flere grunner til at Labour ikke har klart å vinne større oppslutning blant de jevne middelklassevelgerne i sentrum som er åpne for å stemme både til venstre og høyre, sier Jan Erik Mustad.

Han mener det er påfallende at Labour ikke har klart å utnytte svakhetene til den konservative mindretallsregjeringen til Theresa May, som rives av store indre spenninger og en uklar politikk etter Brexit.

– Labour synes for tiden å være sin egen største fiende, uten evne til å tegne et troverdig alternativt veikart videre for Storbritannia etter Brexit, sier Mustad.

Veivalg om prinsipper

Tirsdag kommer en ny utfordring når partiet skal ta stilling til om de vil slutte seg fullstendig til definisjonene av antisemittisme som er nedfelt i en erklæring fra International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) i 2016.

Krefter i partiet mener at enkelte av definisjonene går for langt i retning av å legge begrensninger på muligheten til kritikk av israelsk politikk.

I guiden til IHRA-prinsippene heter det blant annet at det kan være antisemittisme å angripe den israelske staten oppfattet som et jødisk kollektiv:

– Imidlertid kan ikke kritikk av Israel på linje med det som blir rettet mot andre land, bli regnet som antisemittisk.

I sommer signerte over 60 britiske rabbinere et brev der skriver at Labour «har valgt å ignorere det jødiske samfunnet», og at partiet opptrer «fornærmende og arrogant» ved ikke å akseptere internasjonalt aksepterte definisjoner av antisemittisme.