Biskop synes UDI er naive

Biskopen i Borg var generalsekretær i Kirkens Nødhjelp som i sin tid hadde et stort program i Rwanda. Han reagerer på at Gisele Gatete blir utvist fra Norge fordi hun oppga falsk identitet da hun kom hit i 2001, slik Vårt Land fortalte lørdag.

– Dette er en nesten utrolig måte å kriminalisere en helt nødvendig atferd på. For de av oss som har sett folkemordet i Rwanda og oppspillet til det, er det åpenbart at det var nødvendig for disse søstrene å operere med falsk identitet, sier Sommerfeldt.

LES OGSÅ: Fortalte sannheten om seg selv – nå kastes hun ut

Sikkerheten

Han understreker at personer fra Rwanda som Gatete, kan ha sikkerhetsgrunner til ikke å oppgi sin identitet i det norske samfunnet.

– Interhamwe-nettverket var aktive her. Jeg vet at personer har fått trusler fra folk i Interhamwe i Norge, og derfor fått politibeskyttelse, sier Sommerfeldt.

Han viser også til at en norsk domstol dømte en person med tilknytning til den rwandiske hutumilitsen Interhamwe for å ha deltatt i folkemordet.

– Vi vet at mange av de som regisserte folkemordet fikk opphold i europeiske land, deriblant Belgia og Norge. Det er greit nok at det å oppgi falsk identitet ikke er slik man skal opptre, men vi må også forstå en flyktnings psykologi, sier biskopen.

Camilla Torgersen, områdeleder i UDI, svarer at hun skjønner at noen synes det er unødvendig strengt å utvise Gisele Gatete fra Norge.

– Vi har selv spilt inn forslag til andre former for reaksjonsmåter, som bøter. Men på den andre side er det å oppgi falsk identitet meget alvorlig, og dagens regelverk gir ikke rom for annet enn utvisning, sier hun.

LES OGSÅ: Norske myndigheter kunne gitt henne en bot, mener Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

Beskytte

I utvisningsvedtaket sier Utlendingsdirektoratet (UDI) at myndighetene i land som Belgia og Norge har evne til å beskytte egne borgere og utlendinger.

«Vi har også sett hen til advokatens anførsel om at utlendingen fryktet for sin sikkerhet under oppholdet i Belgia, og at dette, slik UDI forstår det, var årsaken til at hun søkte asyl under uriktig identitet i Norge. Dette tillegges heller ingen vekt. UDI bemerker i denne forbindelse at myndighetene i Belgia har evne og vilje til å beskytte både sine egne borgere, og utlendinger som oppholder seg der, mot eventuell forfølgelse eller andre kriminelle forhold.»

– Det er naivt, for å si det forsiktig. Alle som har sett hvordan folk ble slaktet ned for hånd i Rwanda, vet at dette var et vel planlagt og organisert folkemord. Å si at Norge beskytter sine borgere, blir naivt både til hvordan en person som kommer fra Rwanda opplever det, og også realiteten i hvilken beskyttelse man gir, sier Sommerfeldt.

– Folk på flukt har det vanskelig. De må i enkelte tilfeller bruke falskt navn og uekte identifikasjonspapirer. Men når de søker om asyl i Norge, må de oppgi riktig identitet til myndighetene, sier Torgersen i UDI.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Mistenkeliggjør

Borg-biskopen synes saken går inn i et mønster der utlendingsmyndighetene ikke skiller mellom innvandringspolitikk på den ene siden, og asyl- og flyktningpolitikk på den andre siden.

– Man bruker i stadig mer et språk der det å være på flukt mistenkeliggjøres. Man snakker om smuglerruter i stedet for flyktningruter.

Sommerfeldt understreker at det å søke beskyttelse fra undertrykkelse og forfølgelse er en internasjonal rettighet.

– Men norske myndigheter legger bruker heller et ord som smuglerruter for å kommunisere at disse menneskene gjør noe illegalt, sier Sommerfeldt.

Camilla Torgersen sier at UDI ikke kjenner seg igjen i at norske myndigheter bruker et språk som mistenkeliggjør folk på flukt.

– UDIs oppdrag er å gjennomføre regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk innenfor de lovene som Stortinget vedta, sier hun.