Betalar ikkje treningsavgifter for døtrer

Norske fotballandslag spring i kveld og i morgon ut på banar med flagget på brystet:

Fredag møter Norges herrelag Romania i EM-kvalifiseringskamp.

Laurdag møter Norges kvinnelag Nigeria i første kamp i VM.

Eitt av laga har mange spelarar med innvandrarbakgrunn, eller minoritetsbakgrunn. Herrelaget.

LES MEIR: Fotball er en god erstatning

Betaling

Forklaringane finn forskarane i ungdomsidretten:

Han er kjønns- og klassedelt, fortel forskar Anders Bakken ved universitetet OsloMet. Han har skrive den ferske rapporten Idrettens posisjon i ungdomstida - Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten?

«Selv om Norge er et land med relativt små sosiale og økonomiske forskjeller i befolkningen, er det systematiske forskjeller i hvilke sosioøkonomiske grupper som deltar i den organiserte idretten», skriv Bakken i rapporten.

Gutar blir prioriterte over jenter når foreldre må betale for idrettsaktivitetar, fortel Mari Kristin Sisjord ved Norges idrettshøgskole til forskingsmagasinet Kilden.no. Ho forskar på idrett, kjønn, etnisitet og sosial klasse.

Breidde

Norges idrettsforbund er landets størst frivilligorganisasjon, og dei mange idrettslaga har ein sterk posisjon blant norsk ungdom. OsloMet-rapporten viser at 75 prosent av alle ungdommar i alderen 13–18 år anten er med i eit idrettslag eller har vore med medan dei gjekk på ungdomsskulen eller på vidaregåande.

Men: Mange jenter med innvandrarbakgrunn kjem aldri inn i idretten. OsloMet-forskar Bakken kan fortelje at samanlikna med jenter av norskfødde foreldre er jenter med innvandrarbakrunn 27 prosentpoeng mindre aktive i organisert idrett, som fotballag, basketlag eller skilag.

Når det kjem til deltaking i idrett generelt, er tala høvesvis 51 prosent mot 78 prosent. For gutar er skilnadane monaleg mindre i begge kategoriar.

Utdanning

Tore Jarl Bråteng er dagleg leiar i landets største regionale fotballorganisasjon, Oslo fotballkrets. Han ser at mange innvandrarforeldre heller ønskjer at døtrene skal prioritere utdanning framfor organisert idrett.

– Døtrer skal ha solid utdanning for å få seg gode jobbar, og då passar ikkje spissa idrettssatsing inn, seier Bråteng til Vårt Land.

Mari Kristin Sisjord ved Idrettshøgskole seier til Kilden.no at jenter er meir knytte til plikter i heimen, og er meir trekt tilbake frå det sosiale livet ute.

For å få fleire jenter inn i breiddeidretten og opp i toppidretten, må idrettslag leggje betre til rette for jenter, meiner Sisjord - og dei må selje inn aktiviteten til foreldra, slik at dei ser verdien i det:

– Det er vanskeleg, du kan ikkje berre dra heim til folk og seie at dei må la jentene vere med på trening.

LES MEIR: Rekrutterer gutter til kirken med fotball

Kombinasjon

– Herrelandslaget i fotball har fleire spelarar med innvandrarbakgrunn, kvinnelandslaget ingen, kva ser du på aldersbestemte landslag for jenter, Bråteng?

– Dei speglar nok bildet av landslaget.

– Kva gjer Oslo fotballkrets for å få fleire jenter med innvandrarbakgrunn med i organisert trening.

– Me satsar på spelarutvikling, og me legg til rette for at jenter kan kombinere fotballsatsinga med utdanning, for i vårt samfunn må ein ha ei solid utdanning. Denne satsinga finn du allereie på vidaregåande skule-nivå.

Forskar Sisjord har fleire tiltak som kan senke terskelen inn til idretten for jenter med minoritetsbakgrunn: Kutt nivået på treningsavgifter og klubbmedlemsskap, lemp på kravet til utstyr og klesdrakt.

Første

– Når får Norge den første kvinnelandslagsspelaren i fotball med innvandrarbakgrunn, Bråteng?

– Det er mange gode jenter i ungdomskulla, så om nokre få år vil me truleg sjå den første.

---

Innvandrarunge

• Rapporten Idrettens posisjon i ungdomstida - Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten? er skriven av Anders Bakken ved velferdsforskningsinstituttet NOVA på universitetet OsloMet.
• Han definerer ungdom med innvandrarbakgrunn ut frå spørsmål om kvar foreldra er født i Ungdata-undersøkinga: «Alle som svarer at begge foreldrene er født i utlandet er definert som «ungdom med innvandrerbakgrunn». Gruppen «ungdom med norskfødte foreldre» inkluderer alle som har én eller to foreldre som er født i Norge.»

---