Nyheter

Bærum tok grep mot radikalisering

I 2013 ble det anslått at 10 av 50 radikale islamister i Norge kom fra Bærum. – Sjansen for å havne i usunne miljøer er mye mindre enn før, sier ildsjel.

Mars 2013: - Rundt ti personer av et identifiserbart miljø på 50 stykker er fra Bærum. Det er spesielt, og viser at det ikke er de minst privilegerte som radikaliseres, sier Lars Akerhaug, forfatter av Norsk jihad, til Budstikka.

Mye har skjedd siden den gang, forteller to sentrale aktører i Bærums forebyggende arbeid nå til Vårt Land.

LES OGSÅ: – IS er proffere enn vi tror

Snuoperasjon

Ikhlaque Chan, daglig leder ved Marie Plathe nærmiljøsenter, har arbeidet med bærumsungdom i mange år. Han husker godt profiler fra Profetens Umma som ungdommer. Ved Marie Plathe har de god oversikt over «jihadistmiljøet», forteller han.

– Sjansen for å havne i usunne subkulturer som rus, kriminalitet eller jihadisme er mye mindre enn før. Vi har fått systemer som fanger opp faresignaler på en mye bedre måte enn før, sier Chan.

2013 var også året kommunen fikk sin første SLT-koordinator (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak), som også fikk ansvar for forebygging av radikalisering. Det var Mari Oppedal.

Hun forteller at en handlingsplan er på plass. En serie tiltak, samarbeid og dialogfora er satt i gang. De spenner et mangfold av kommunale instanser, politiet, trossamfunn, innvandrerorganisasjoner og foreldre. Nå har Bærum også fått midler til en mentorordning for «foreldre, barn og unge som trenger litt ekstra oppfølging», og et en ungdomskonferanse.

– Det er for tidlig å slå fast om det virker og forebygging er vanskelig å måle, men vi skal selvsagt evaluere. Det gjøres veldig mye på feltet, ikke fordi så mange er i faresonen, men fordi vi vektlegger tidlig innsats, sier Oppedal.

For det er først og fremst grobunnen for radikalisering kommunen vil til livs, nemlig utenforskap, forklarer hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Har blitt bedre

Ikhlaque Chan forteller om en «overveldende positiv tilnærming» fra innvandrermiljøene til samarbeid med kommune og hverandre for å hindre forhold som kan lede til at unge «blir hjernevasket, ekstreme og villige til å bruke vold».

Samtidig har det foregått en omfattende kursing av involverte aktører for å «kunne lese hva som skjer» når noen faller utenfor eller er i ferd med å radikaliseres, ifølge ham.

– Foreldrene inkluderes langt tidligere nå. Dermed kan de selv ta grep, og ikke bare se på at kommune og hjelpeapparat griper inn, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter