Nyheter

– Må se mye lenger fram for å knekke IS

Straffebombing kan gjøre mer skade enn nytte. 
Kampen mot terrorgruppen IS krever en langsiktig plan, mener forskere.

Midtøsten-forsker er overrasket både over logistikken og omfanget av terrorangrepene i Paris natt til lørdag.

– Strategien som ligger til grunn og den store mengden ­våpen som nå er funnet, er en ny side ved saken, sier Vogt, som nå er professor emeritus.

Hun mener terroren i Paris ­reiser spørsmål som hvem som leverer våpnene til terrorgruppen, og viser til at det er våpen 
som ikke brukes så mye på ­europeisk jord.

LES MER: Slik tenker religiøse ekstremister

– Feilslått

Da terrorgruppen Islamsk stat (IS) begynte å ta ­kontroll over byer i Irak og Syria 
i 2014, var USA et av landene som tonet ned gruppens evne til å ­utføre massive terrorangrep utenfor sitt kjerneområde.

– Dette var en fundamental feiltolkning av IS, sier Bruce Hoffmann, direktør ved senter 
for sikkerhetsstudier ved George­town University, til 
magasinet Foreign Policy.

Vogt mener IS viser seg som en ny generasjon ekstremister som bruker virkemidler som al-Qaida var kjent for, men som gjør det mer systematisk, har bedre logistikk og også tar i bruk mer moderne virkemidler.

Den psykologiske krigføringen gjennom å filme halshugginger og spre videoer på nett, brukes til både å skremme og rekruttere, og Vogt mener IS har vist seg mer profesjonelle i sitt propagandamaskineri enn mange hadde ventet.

LES MER: IS bygger sitt imperium med sosiale medier

Strategi

Europeiske og amerikanske myndigheter trenger nå å analysere bedre hva ­målene til gruppen er, og legge en lang­siktig strategi, mener Vogt.

– IS er ikke spesielt interessert i dialog og det er ikke snakk om forhandlinger. Det kan hende 
man i større grad må samordne 
militære reaksjoner, men bombing som direkte svar på et ­angrep, kan ha skadevirkninger på sikt som kan vise seg å bli større. Man må ha en strategi som er langsiktig, sier Vogt.

Faren ved aksjonene mot IS som pågår nå, er at de bare ­senker trusselen kortvarig, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI.

– Det at en fortsetter å krige i Syria og Irak, gjør ikke denne voldelige ‘motstandsbevegelsen’ mindre. Heller enn å øke antall bomber og drive mer overvåkning, må vi analysere hvorfor dette skjer.

Hun fremhever at hennes ­spesialområde er Russland, men ­peker på at vi også må spørre oss om hvorfor Frankrike virker 
å være mer utsatt enn mange ­andre land.

– I Frankrike finnes det en sekularisme som kanskje noen ganger bikker over i en dis­respekt for religiøse identiteter. Vi må tenke mer langsiktig, både når det gjelder hvordan Vesten opererer i Midtøsten, og hvordan europeiske land kan lage større rom for muslimske identiteter.

LES MER: Skarp krangel om religion etter terror

Historisk inngang.

Det siste året har Vesten og Russland satt inn sterk skyts mot terrornettverket IS, både når det gjelder ­etterretning og militære aksjoner.

Å oppsummere Russlands linje mot IS, er ikke mulig uten å se på hvordan Russland historisk har operert i kampen mot terrorisme, understreker Wilhelmsen. Russland ser på IS bare som en fortsettelse av terrorismen de har bekjempet i sitt eget territorium, Nord-Kaukasus, i mange år.

– Russland åpner ikke for å definere en moderat opposisjon versus en radikal opposisjon, slik USA og resten av Vesten har gjort. All væpnet opposisjon er terrorisme i Russlands øyne, sier Wilhelmsen.

Troen på at man kan utradere terrorisme ved å ta livet av alle terrorister, har også hatt negativ innvirkning på utfordringen Russland står overfor, mener hun. Tsjetsjenia, med sin sunni­muslimske befolkning, er i dag underlagt et hardt regime. Trolig 
har det vært rekruttert flere ­tusen IS-soldater fra de nordkaukasiske republikkene til 
Syria de siste årene.

– Det er der kampene føres nå. Rekrutteringen er en slags ­varsku om at strategien har slått feil. Dette er et betent tema i Russland, sier Wilhelmsen.

Etterretningen i Russland er god, understreker Wilhelmsen. De vet hva som foregår når unge menn fra Kaukasus reiser ut som fremmedkrigere.

– Forskere har påpekt hvor lett det har vært å reise fra Nord-Kaukasus til Midtøsten. Det kan synes som om Russland mener det er bedre at radikale islamister drar til Midtøsten enn at de blir i regionen.

LES OGSÅ: Hele Vårt Lands dekning av terroren i Paris finner du her

Samarbeid?

Etter terroren i Paris, har tonen vært at Russland og USA bør samarbeide i kampen mot IS. Russlands president Vladimir Putin uttalte søndag at verden må stå samlet i kampen mot terror.

Wilhelmsen tror at Russlands utspill kan føre til mer samarbeid. Da USA ble angrepet av det islamistiske nettverket al-Qaida 11. september 2001, gikk Russland og Vesten sammen i krigen mot terror.

Putin har samtidig ikke egentlig endret noe av sin strategi i ­Syria, mener Wilhelmsen. Han ser sitt snitt til å fremme Russlands linje – å støtte president Assad først, og deretter få has på IS. Vesten har på sin side ment at Assad har vært det største problemet i et Syria hvor IS har tatt kontroll over store områder. ­Annekteringen av Krim har gjort situasjonen betent mellom Russland og Vesten.

USA bomber IS-mål, samtidig som de har alliert seg med mer moderate opprørsgrupper som kjemper mot Assad-regimet. Russland har bombet stillin­gene til en rekke opprørsgrupper, også de som støttes av USA.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter