Nyheter

– Signalpolitikken bør ­opphøre, oppfordrer advokat Brynjulf Riisnes, medlem av Advokat
foreningens menneskerettighetsutvalg.

Han jobber med å få tatt en tilbakekallingssak til domstolen for å få Høyesterett til å avgjøre om dagens praksis kan holde fram.

Instruks

I drøye to år har Utlendingsdirektoratet (UDI) brukt mye krefter på å finne somaliere som kan sendes hjem, selv om de har fått midlertidig opphold i Norge.

Våren 2016 instruerte nemlig Solberg-regjeringen, med daværende justisminister Sylvi Listhaug (Frp) i spissen, UDI til å finne personer med flyktning-status i Norge som kan returneres ­til hjemlandene fordi utviklingen i landet går i positiv retning. «Instruks om tilbakekalling av flyktningstatus og oppholds-
tillatelse når beskyttelses-behovet er bortfalt» hviler på et asylforlik i Stortinget høsten 2015, der bare SV og MDG stilte seg på utsiden.

Støtte

Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talsmann, Masud Gharahkhani, gir Solberg-regjeringen ryggdekning. Ap vil ikke endre instruksen:

– Vi står fortsatt for det vi ble enige om i asylforliket. Da vedtok stortingsflertallet at myndig-
hetene kan starte med tilbakekalling av oppholdstillatelsen dersom grunnlaget for midlertidig beskyttelse kan ha falt bort som følge av forbedringer i hjemlandet. Regjeringen har i oppgave å følge opp Stortingets vedtak innenfor norsk lov og våre internasjonale forpliktelser.

Vedtak

Vårt Land fortalte sist uke at UDI har om lag 1.400 saker­ fra Somalia til vurdering. I 41 saker er det fattet «vedtak om opphør av flyktningstatus og oppholdstillatelse», og i 22 saker er det fattet vedtak om «ikke-tilbakekalling». Rundt 200 saker er «henlagt».

– Til nå har utlendingsforvaltningen brukt store ressurser på finne de som kan miste flyktningstatus og oppholdstillatelse, men de har funnet få, sier advokat Riisnes. Han mener regjeringen ved justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) bør gjøre «det eneste rette»: Trekke tilbake instruksen.

Asylforlik

Nå legger Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Redd Barna­ og Fellesorganisasjonen (FO) fram rapporten Et liv i usikkerhet som kritisk gjennomgår det juridiske grunnlaget for instruksen­ og utlendingsforvaltningens praksis. Opphørsbestemmelsen i FNs flyktningkonvensjon har til nå knapt blitt brukt, verken i Norge eller i andre­ europeiske land.

– Norske myndigheter bryter flyktningkonvensjonen og norsk lov. Somaliske flyktninger forventes å reise tilbake til en utrygg tilværelse som ikke tilfredsstiller kravene om vesentlige og varige­ endringer i hjemlandet. Den somaliske staten kan ikke tilby effektiv beskyttelse, sier André Møkkelgjerd, juridisk seniorrådgiver­ i NOAS.

Tvangsretur

Møkkelgjerd, som er rapportens hovedforfatter, sier at instruksen, som Justisdepartementet sendte ut i 2016, er mangelfullt utredet og i strid med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Juristen­ mener opphør er et symbolpolitisk tiltak, som har påført tusenvis­ av flyktninger i Norge stor usikkerhet og vært til hinder for integrering.

Flyktninger som mister flyktningstatus og oppholdstillatelse risikerer tvangsretur til Somalias hovedstad Mogadishu, som både UDI og Utlendingsnemnda (UNE) mener er trygg.

Sårbare

I rapporten er 14 somaliere­ intervjuet. De forteller om svekket psykisk helse, manglende konsentrasjon om skole og jobb – og en «opplevelse av å bli urettferdig forskjellsbehandlet i et politisk spill».

Mohammed Abdul Kadir Yousef­, leder i Somalisk organisasjon for menneskerettigheter og integrering, har bistått Noas, Redd Barna og FO med rapporten.

– Instruksen rammer mennesker i en sårbar situasjon, sier Yousef.

Han refser regjeringen for på den ene siden ivrer etter å inte-
grere flyktninger, mens de på den andre siden leter etter flyktninger som er integrerte for å få dem sendt ut.