Ber om lov for å ta menneskehandlere

– Samfunnet mangler ressursene for å gripe inn mot moderne slaveri. Risikoen for å bli tatt er lav, sier Petra Kjellen Brooke, som koordinerer Frelsesarmeens arbeid mot moderne slaveri og menneskehandel.

9.000 personer anslås av Global Slavery Index å være offer for slaveri i Norge i dag. I tillegg kan varer i norske butikker være produsert av slavearbeidere i den tredje verden.

LES MER: Vertsfamiliar utnyttar au pairar

Foreslår lov mot moderne slaveri

Sist uke brukte SV-politikeren Oddny Miljeteig sin spalteplass i Bergensavisen til å kreve en lov mot moderne slaveri. «En ting er i alle fall visst: mens du leser dette, finnes det mennesker som er i slavearbeid i byen vår, kanskje rett foran øynene dine», skrev hun. Miljeteig selv er nå på reise i Asia og ikke tilgjengelig for kommentar.

Lover mot moderne slaveri er blitt vedtatt i land som Storbritannia og Australia. Disse lovene pålegger bedrifter å rapportere om arbeidsforholdene i hele sin leverandørkjede – altså både egen bedrift og underleverandører. Initiativ for etisk handel (IEH) ønsker en utredning av en slik lov også i Norge.

– Grunnen til at mange land begynner å ta skjeen i egen hånd, er trolig utålmodighet over at frivillige internasjonale standarder ikke fungerer godt nok, mener IEH-leder Heidi Furestøl.

LES OGSÅ:

• Rekordmange anmeldelser for menneskehandel

Høyre vil vente

1. september rapporterte VG at Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti begge ønsker å utrede en lov mot moderne slaveri. Til Vårt Land har SVs kommunikasjonsrådgiver Martin Grüner Larsen opplyser at hans parti også ønsker en slik utredning.

Tidligere i år nedsatte regjeringen et Etikkinformasjonsutvalg, der blant annet Furustøl i IEH er deltager. Her skal man vurdere hvorvidt en slik plikt for næringslivet vil bidra til å bedre arbeidsvilkårene for arbeidere som produserer varer nordmenn senere kjøper. Høyres Margret Hagerup maner til tålmodighet. Der andre partier vil ha utredning av lov mot moderne slaveri med det samme, ønsker Hagerup å vente til utvalget har kommet med sin konklusjon.

– Vi må også vite hva næringslivet mener er praktisk mulig, sier hun.

LES OGSÅ:

• Den nye slaverikampen

Mener vi kan gjøre mer

– Det vi håper på med en lov mot moderne slaveri, er en mentalitetsendring. Vi håper at bedrifter som rapporterer og er rene får et godt rykte på seg, sier Brooke i Frelsesarmeen.

I dag kan man gjøre mer for å motvirke moderne slaveri, mener hun.

– Først og fremst må man slå ned på svart arbeid. Holdningene mot svart arbeid er dårlige, og det er lite risiko i å bruke slikt arbeid. Og svart arbeid er vanligvis porten til grovere utnyttelse, forteller Brooke.

Hun oppfordrer folk til å holde øynene åpne.

– Er prisen for lav, er det nok for godt til å være sant.

«Safe house»

Siden 2016 har Frelsesarmeen drevet Filemon, som er et såkalt «safe house» for menn som er ofre for moderne slaveri. Huset får støtte fra Justisdepartementet.

– Det er en litt ukjent problematikk. Når man tenker på trafficking tenker man gjerne på kvinner som er ofre for prostitusjon. Vi tar imot grupper som er utnyttet i næringer som renhold og byggebransjen, sier Brooke.

LES MER: Trygg på hemmelig adresse

Noen må betale tilbake lønn

Hun forteller om veldig ulike situasjoner for de som kommer til Frelsesarmeens «safe house». Noen har ikke kontrakt, og kommer ikke til Norge frivillig. Andre kom for å jobbe svart, og blir så gradvis mer og mer utnyttet.

– Noen har kontrakter som tilsynelatende gir dem greit betalt, men må så betale arbeidsgiver en stor del av summen for kost og losji, sier Brooke.