Ber om likebehandling av livssyn

– Alternativ behandling har for flere brukere også en spirituell dimensjon, og da gjerne som en del av et nyåndelig, men også kristent verdensbilde, ifølge religionshistoriker Anne Kalvig ved Universitetet i Stavanger.

Å innføre aldersgrense på alternativ behandling kan derfor gå på religionsfriheten løs for enkelte foreldre, mener hun.

– For eksempel er healing en metode som nærmer seg mest en åndelig dimensjon, sier Kalvig.

Vårt Land skrev i går at 40.000 norske barn ble tatt med til alternativ behandler av sine foreldre i fjor. Landsgruppen av helsesøstre NSF er skeptiske og mener norske myndigheter bør se til Sverige. Der er det forbud å gi alternativ behandling til barn under åtte år. Både begrensninger når det gjelder markedsføring av tilbud til barn, og aldersgrense for selve behandlingen, er tiltak de mener myndighetene burde vurdere.

LES OGSÅ: – Ingen har større nytte av alternativ medisin enn barn, mener homøopraktikere

Ingen spirituelle undertoner

At foreldre tyr til alternative behandlingsmetoder for barna sine, har som oftest andre begrunnelser enn at de har et åndelig verdensbilde, tror Anne Kalvig.

– Mange kan oppleve at barna ikke får hjelp fra det offentlige helsevesenet når det gjelder småplager som mageknip eller sengevæting. Foreldre flest vil det beste for barna, og i stedet for å vente til at plagene går over, oppsøker de alternative behandlere, sier Kalvig. Hun understreker at hun ikke har forsket på foreldres holdning til alternativ behandling og derfor uttaler seg på generelt grunnlag.

Å sette et likhetstegn mellom religion og alternativ behandling, er ikke mulig, ifølge henne. I noen behandlinger er åndelighet aktualisert, mens ørelysbehandling og soneterapi er for eksempel metoder uten spirituelle undertoner.

LES OGSÅ: Glasskopper, nåler og ørelys er noen av midlene som tas i bruk på norske barn

Uoversiktlig landskap

Også Tove Giske, professor ved VID Vitenskapelige Høgskole, påpeker at man ikke kan putte all alternativ behandling og brukerne av dem i en religiøs bås.

– Til det er landskapet altfor uoversiktlig, sier hun og eksemplifiserer:

– Noen behandlere har lært seg alternative redskaper som en ren teknikk. For eksempel brukes akupunktur også av jordmødre som tilbyr det som smertestillende i forbindelse med fødsel.

Andre behandlere kan trekke inn hele ideologien bak en behandlingsmetode som klassisk akupunktur, og tror på og praktiserer ut fra den kinesiske «yin- og yang»-filosofien som ligger til grunn.

– På samme måte har også brukerne av alternativ behandling forskjellig utgangspunkt og motivasjon, sier hun.

LES OGSÅ: Helsesøstre etterlyser kjøreregler for alternativ behandling av barn

Har god tid

Nordmenn brukte i fjor tre milliarder kroner på å gå til alternative behandlere, ifølge Nasjonalt forskningssenter. Felles alternative behandlingsmetoder er at de ikke har vitenskapelig dokumenterbar effekt, uttalte leder for Rådet i legeetikk til Vårt Land i går. At nordmenn likevel oppsøker disse behandlerne, overrasker ikke Tove Giske.

– Mange går rundt med kroniske plager som helsevesenet ikke er god på, som muskel-, skjelett- og migreneplager. Ofte kan det være komplekse årsaker som ligger til grunn. Hos en alternativ behandler opplever mange å møte et menneske som er interessert i hele deg. De har også god tid, sier hun.

– Andre, som kanskje har fått beskjed fra helsevesenet at de har fått uhelbredelig kreft, kan være villige til å prøve hva som helst.

LES OGSÅ: TV 2 brukte skjult kamera hos alternative behandlere – beskyldes for overtramp

Kristen parallell

Religionshistoriker Anne Kalvig mener et forbud mot å la barn få alternativ behandling, er uheldig.

– Å la være å vaksinere barn eller å omskjære gutter er saker vi foreløpig lar foreldre bestemme. Bruk av healing eller kristne helbredelsesmøter er også å ta avgjørelser for barnets helse og velferd, sier Kalvig og legger til:

– Jeg imøteser gjerne en debatt om dette, men vi må ikke la noen livssyn automatisk få forrang for andre.

LES OGSÅ: Nav sponser healer-utdannelser