Ber Norge reagere

I Syria bor det om lag 2 millioner kurdere, de fleste i nordøst mot grensa til Tyrkia. De ­syriske kurderne sluttet seg tidlig til opprøret mot president Bashar al-Assad – krigen i Syria er nå inne i sitt åttende år, opprøret mot ­Assad-regimet startet 15. mars 2011.

Partiet for en demokratisk ­union (PYD) og deres YPG-milits har kontrollert de tre enklavene Eufrat, Jazira og Afrin nord i Syria, mot grensa til Tyrkia. 20. januar innledet Tyrkia en militæroffensiv for å drive YPG ut av Afrin-enklaven, og i går ble det meldt at tyrkisk-støttede syriske opprørere har rykket inn i Afrin by og tatt kontroll over deler av byen.

LES OGSÅ: Egeland: 2018 første store år for Syria-returer

Kamp

En kurdisk ­politiker innrømmer at YPG-militsen har trukket seg ut av Afrin. ­Salih Muslim fra Partiet for en demokratisk union (PYD) sendte i går ut en twitter-melding der det står at tilbaketrekkingen fra Afrin ikke betyr at den kurdiske YPG-militsen har gitt opp.

– Kampen vil fortsette, og det kurdiske folket vil fortsette å forsvare seg selv, skriver Muslim, som bor i eksil i Europa.

Tyrkia på sin side meldte at ­deres styrker har full kontroll over byen etter en to måneder lang offensiv.

Men kurderne i Syria lover å kjempe for å ta tilbake den kurdiske enklaven i Afrin, etter at Tyrkia-støttede krigere vant kontroll over byen med samme navn i går.

– Motstanden vil fortsette til hver millimeter av Afrin er frigjort og Afrins folk kommer tilbake til sine hjembyer og hus, skriver de lokale myndighetene i den semi-selvstyrte regionen Afrin i en uttalelse

Angrep

SV-leder Audun Lysbakken reagerer sterkt på Tyrkias krigføring i nabolandet Syria:

– Den tyrkiske aggresjonen mot Afrin er ekstremt alvorlig og trolig i strid med folkeretten. Nå må Norge få NATO til å si at dette angrepet mot kurderne ikke er akseptabelt, sier Lysbakken i en e-post til NTB.

– Dette er et angrep fra ­Tyrkia rettet mot kurdere. Kurderne var en av de viktigste allierte i kampen mot IS, men sviktes nå av vestlige allierte, understreker SV-lederen.

SV varsler at de tar opp saken i Stortingets spørretime. Der vil partiet spørre utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) om hun mener angrepet bryter med ­folkeretten, og om hun vil ta et initiativ i NATO for å stanse det.

LES OGSÅ: Låner stemme til syriske krigshistorier

Støtte

Mens eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) har oppgitt at 280 sivile er drept under offensiven mot Afrin, har tyrkiske myndigheter avvist alle slike rapporter og framholdt at de gjør alt for å skjerme sivile.

Flesteparten av innbyggerne i Afrin er kurdere, og de siste dagene har tusenvis av kurdere demonstrert i en rekke vestlige byer i protest mot den tyrkiske offensiven. Også i Oslo demonstrerte kurdere utenfor Utenriksdepartementet lørdag.

Tyrkias mål er å drive vekk YPG, som har spilt en viktig rolle i kampen mot IS, men som Tyrkia regner som en terror­organisasjon, og som Tyrkia også anklager for å stå i ledtog med den kurdiske PKK-geriljaen på tyrkisk siden av grensen.

YPG-militsen på sin side har vært støttet av USA og andre vestlige land under offensiven mot IS nord og øst i Syria.

Våpenhvile

Mens Afrin har falt, sier en syrisk opprørsgruppe i Øst-Ghouta utenfor Damaskus at den diskuterer en våpenhvile med en FN-delegasjon.

Diskusjonene omhandler også levering av nødhjelp og evakuering av personer som trenge akutt medisinsk hjelp, opplyser Wael Olwan, som er talsmann for opprørsgruppen Faylaq al-Rahman.

Syriske regimestyrker skal nå ha kontroll over 80 prosent av den tidligere ­opprørsbastionen, og de resterende opprørs­kontrollerte områdene er delt i tre lommer, som alle er beleiret av regimets styrker.