Nyheter

Bekymret for papirløse pasienter

Asylmottaket i Arna utenfor Bergen legges ned, og beboerne flyttes. Helsesenteret for papirløse ­migranter i er redde for at beboere uten oppholdstillatelse nå mister et viktig tilbud.

– Vår største bekymring er at disse pasientene nå skal flytte og dermed mister tilbudet vårt. I så fall vil av det siste de har blir tatt fra dem. Noen av dem har store helseutfordringer, så det vil få store konsekvenser for livet deres, sier leder ved Helsesenteret for papirløse migranter i Bergen Katrine Meisfjord.

Senteret drives av Kirkens bymisjon og Røde kors. En betydelig andel av pasientene kommer fra Arna mottak, som nå legges ned.

Tilbød ikke fortsatt drift

UDI mottok ikke tilbud om fortsatt drift for Arna mottak, da de i vår lyste ut anbudskonkurranse for mottaksdrift i Vestland og Rogaland.

Når prisen teller 70 prosent av konkurransen, så har ikke et mottak som ligger i en by noen sjanse. Dette som følge av at husleien er mye høyere i bynære enn i landlige strøk, sier leder for Arna mottak Frank-Ove Stiby. Stiby mener Arna var sjanseløs og ble direkte definert ut av konkurransen.

Fungerende avdelingsdirektør ved UDI, Knut Berntsen bekrefter at beboerne ved mottaket nå må flytte til andre mottak.

Ifølge tall fra UDI var det per 30. juni registrert 47 utreisepliktige av totalt 143 beboere ved Arna mottak. Berntsen sier at mange av de som bor på Arna mottak er barnefamilier.

– Vi prøver å få gjennomført flyttingen for dem ganske umiddelbart, nå i skoleferien. Dette av hensyn til barnas beste, sier han.

Beboerne risikerer å måtte flytte langt bort fra Bergen. UDI-direktør Berntsen forteller at UDI arbeider med å identifisere flyktningenes behov og å finne riktig mottaksplassering, slik at det blir til minst mulig belastning for den enkelte. Men hvis UDI ikke har tilgang på et mottak i Bergen, forteller Berntsen at de ikke kan tilby noe i umiddelbar nærhet.

– Ledig kapasitet på mottak, og flyktningenes særlige behov, er de to tingene som hovedsakelig avgjør hvor vi flytter dem. Hvis det er noen som har behov for en viss type helseoppfølging, sørger vi for å plassere de i nærheten av den hjelpen de trenger, sier Berntsen.

Mister en av tre pasienter

Allerede samme kveld som nyheten om at Arna mottak legges ned ble kjent, hadde Helsesenteret for papirløse migranter i Bergen flere pasienter på døren. Noen uttrykte at de var i sjokk, andre var fortvilet og veldig lei seg. Mange sliter allerede med søvnvansker, nå sover de enda mindre. Det skrev senterets helsesykepleier og koordinator Teresa Svebak i Bergens Tidende i mars. Hun er klar på at flytting kan forverre helsetilstanden for papirløse migranter.

Helsesenteret gjennomfører over 500 konsultasjoner årlig. Når Arna mottak legger ned driften ved årsslutt, mister helsesenteret en betydelig andel av sine 300 pasienter.

Senteret følger opp alvorlig sykdom, henviser videre til spesialister og gir livsnødvendige medisiner. Hver torsdag kveld har de en «drop in» legevakttjeneste og annenhver onsdag er kvinnehelse hovedprioritet. De har også åpent på dagtid for de som trenger tettere oppfølging. Senterleder Meisfjord forteller at pasientene er unge, gamle, familiefolk og ofre for menneskehandel. Det er familier der far og barn har oppholdstillatelse, men ikke mor, både folk som bor på mottak og folk som bor i det skjulte.

Pasientgruppen er mangfoldig med ulike helseplager av ulik alvorlighetsgrad - kronisk syke, gravide, psykisk syke og pasienter med infeksjonssykdommer. Mange lider av posttraumatisk stresslidelse, alvorlig depresjon, angst, psykose og har selvmordsforsøk bak seg. Manglende betalingsevne og at de ikke ønsker å bruke offentlige tjenester, av frykt for å bli sendt ut av landet, er felles for mange av dem. Også fattige tilreisende fra EØS-land får hjelp på helsesenteret.

Ikke tilrettelagt

I teorien skal våre pasienter få hjelp hos legevakten og gravide få hjelp via helsestasjonen. Men i praksis viser der seg å være veldig vanskelig. Det er ikke tilrettelagt for å ta imot personer uten personnummer i det norske helsevesenet. Mange føler seg ikke er velkomne, sier Katrine Meisfjord.

Meisfjord forteller at sykehusene og legevakten vil sende pasientene en regning hver gang, selv om de vet at de ikke vil få disse pengene igjen. Og for pasienten er det et veldig ubehag å motta disse regningene. Det kan være 30.000 for en fødsel.

– På Helsesenteret for papirløse migranter kan de føle seg velkommen, akseptert og ikke bli stilt så mange spørsmålstegn hver gang de tråkker over dørterskelen, sier hun. Helsesenteret har hemmelig adresse, blant annet fordi det er viktig for dem at ikke gratis helsehjelp blir misbrukt.

Nå arbeider helsesenteret med å legge til rette for at de som flytter skal få hjelp på sitt nye sted.

– Vi ser også på muligheten for å gjennomføre konsultasjoner via skjermkommunikasjon. En annen mulighet er å tilby dagsreiser til våre pasienter etter at de har flyttet. Til dette trenger vi hjelp fra blant annet fylkeskommunen, sier Meisfjord.

LES OGSÅ:

---

Helsesenteret i Bergen

  • Startet som et grasrot­prosjekt i 2013 da helse­personell reagerte på at papirløse ikke fikk den ­velkomsten de bør få på­ ­ordinære helseinstitusjoner.
  • Siden 2018 har det vært drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors.
  • Senteret har tre deltidsansatte sykepleiere og en frivilligkoordinator som ­rekrutterer tolker, psykologer, leger, sykepleiere, fysioterapeuter osv. Over hundre frivillige helse- og fagarbeidere bidrar.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter