– Når barna kommer hit til Tyrkia, er de trygge fysisk, men de har minner, flash backs og mareritt. På grunn av det har de ikke en opplevelse og følelse av trygghet, sier psykiateren dr. Jalal Nofel til Vårt Land.

Nofel flyktet selv fra Syria til Tyrkia i 2014. Da hadde han vært fengslet mange ganger i hjemlandet på grunn av sitt politiske engasjement og ytelse av medisinsk hjelp.

I dag jobber han fra Tyrkia med å behandle voksne og barn med krigstraumer og psykiatriske problemer. Hans pasienter er i all hovedsak andre syrere. Han beretter om barn som fra tiårsalderen har blitt rekruttert av både regimet og militser i Syria.

– Å se det, og hva det har ført til, er grusomt, fordi det eneste de kjenner er krig og kamp.

Psykiateren forteller at traumene etter å se kamphandlinger, blod og kanskje hoder bli avhugd, er store.

Skohandleren og hans barn

På den andre siden av landegrensa, i Syria, er den syriske skohandleren Mohammad Amir (33) og familien flyktninger i byen Ar-Raqqah. De flyktet fra det syriske regimet i Deir Ezzor, øst i Syria i 2017. De har døtrene Ahlam (4) og Maria (2).

– Barna våre har det vanskelig på grunn av krigen og siden vi måtte flykte fra hjemstedet vårt, sier Amir til Vårt Land, som intervjuer ham på telefon.

Kontraster til egen oppvekst

Det er Amir sitt ansvar å forsørge familien. Han tjener knapt nok til grunnlegende ting om mat og medisiner.

– Hver dag handler om å tenke på hvordan jeg kan skaffe nok penger. I går ringte kona mi og sa vi trengte medisiner til vår yngste datter, det hadde vi ikke penger til. Da ble jeg trist og sint.

Selv har Amir vokst opp med god råd og har høy utdannelse. Å se ungene vokse opp med krig og dårlige muligheter for skolegang, veier tungt på familiefaren.

Ingen hjelp å få

Amir opplever at familien står helt alene i det som er tøft.

– Det er ikke noen som bryr seg, eller noe sted vi kan gå for å få hjelp. Barna mine har vokst opp med dette og de kjenner ingen annen virkelighet en krig og flukt, sier han fortvilet.

Siden situasjonen er utrygg og usikker, forteller Amir at han kan bli bitter eller sint.

– Da er det tøft, for kona mi blir lei seg når jeg er langt nede.

Hjertefeil reddet av venner i utlandet

Helsetilbudet er ruiner i store deler av Syria. Selv fikk han oppleve hvordan det var ikke å ha råd til helsehjelp, da hans yngste datter ble født med en stor hjertefeil.

– Den eneste grunnen til at det gikk bra med vår Maria, var at vi fikk økonomisk hjelp fra venner i utlandet til hjerteoperasjon. Helsesystemet er gjennomkorrupt og alt koster svært mye.

Et system uten midler OVERLEVELSE: En ung gutt i Syria har ansvaret for å forsørge hele familien sin. Han selger mais på gata hver dag.
Foto: Privat

Amir forteller om hvordan det er for flyktningbarna som er internt fordrevne i Ar-Raqqah:

– Det er ingen hjelp for barn her. Skolene har ikke utstyr eller utdanna lærere, og barna må sitte på gulvet.

Amir forteller at barn ikke får lære å skrive og at det er vilkårlig om det er skole fra uke til uke. Ettersom den økonomiske situasjonen i Syria har blitt betraktelig verre det siste året, er flere barn tvunget ut i arbeid.

– Barn ned i tiårsalderen har plutselig fått ansvar for å forsørge en hel familie.

Selv om fremtiden ikke ser lys ut i Amir sine øyne, så drømmer han om en bedre fremtid for sine døtre.

– Jeg håper de kan få gå på skole og få skikkelig helseoppfølging. Nå kan vi stå i kø i flere dager bare for å ta en blodprøve. Jeg er veldig redd for framtida, vi kunne aldri betalt dersom noe alvorlig skulle skje med ungene.

Retter oppmerksomheten på potensial, ikke traumer

For psykiateren Nofel er er det viktig å møte det som har vært vanskelig, samtidig som han ikke vil vektlegge for tungt at pasientene har krigstraumer.

PSYKIATER: Doktor Jalal Nofel er selv syrisk flyktning, men jobber i dag som psykiater for syriske flyktninger i Tyrika. 
Foto: Erlend Berge
Dr. Jalal Nofel er selv syrisk flyktning i Syria. Han jobber som psykiater og behandler krigstraumer i Tyrkia. 

– Det første steget i arbeid med flyktninger er å se på de som mennesker i vekst. Når vi jobber med dem så ser vi hvor mye kraft og energi som fremdeles er intakt i dem. Ved å finne deres styrker kan vi hjelpe dem til å ha det bedre, fremfor å fortsette å være offer, sier psykiateren.

Hvordan snakker du med disse barna?

Først og fremst snakker vi med dem som barn. Vi snakker om nåtiden og når vi snakker om det, møter vi kanskje noen hinder. Da forsøker vi å finne ut av hva det handler om og hva de følelsene er.

Det er en måte å skape en trygg arena for barna, ifølge Nofel.

– Selv om de fremdeles kan ha en opplevelse av vonde følelser, så hjelper det å ha ord for å uttrykke følelsene.

Syriske barn er utslitte og redde

I Syria finnes det kun en psykiater per 250.000 barn, ifølge Redd Barna.

– Disse barna trenger mye mer, sier Linda Pérez Bukåsen.

– Den tomheten og stillheten jeg så i øyna på barna i Syria, har jeg ikke sett andre steder, sier Bukåsen som er region­leder i Redd Barna, Midtøsten og Øst-Europa. Hun forteller at det gjorde sterkt inntrykk å være i Syria.

Større behov enn kapasitet

Bukåsen sier at beskyttelsessystemet, som skal ivareta helse og utviklingen til barn, i Syria har gått i oppløsning under konflikten.

REDD BARNA: Linda Bukåsen har sjelden møtt tommere blikk, enn da da hun pratet med flyktningbarn i Syria
Foto: Privat
Linda Bukåsen har besøkt Syria og pratet med barn som er rammet av krig der. 

– Behovene er voldsomt store­ etter at konflikten har pågått så lenge. Krig er hendelser som setter seg over tid. En kan lappe­ sammen et menneske som har fått beinbrudd, men de grusom­hetene barna opplever i krigen; det er en frykt og redsel som setter seg.

Hvorfor bør dette settes på agendaen?

– Vi tenker ofte at det som først og fremst trengs er umiddelbar hjelp som mat, tak over hodet og akutt helsehjelp. Men i Syria er det bare en psykiater per 250.000 barn. Det er en minimal helseoppfølging. Disse barna trenger mer!

Møte de der de er

– Hva kan en gjøre fra Norge?

– Det er viktig for Redd Barna at norske myndigheter fortsetter å engasjere seg og oppfordre til en fremforhandlet fred i ­Syria. Vi kan ikke glemme Syria, selv om det har pågått lenge.

For vanlige folks del, setter Redd Barna alltid pris på finansiell støtte til deres prosjekter, men for enkeltmennesker er kanskje det aller viktigste hvordan vi tar imot syriske flyktninger her i Norge, ifølge Bukåsen.

– Å være nysgjerrig på dem og forsøke å forstå litt, det er viktig. Mange av disse barna har annerledes opplevelser, på godt og vondt. Dersom en tør å møte de der de er, og lytte hvis de trenger det, så gjør en noe viktig.

Trygghet er mer enn fysisk trygghet

 Redd Barnas rapport undersøker psykososial trygghet, hva innebærer det uttrykket?

– Trygghet handler om mer enn det å være fysisk trygg. Du kan være i et tilfluktsrom, ikke oppleve bombenedslag på flere­ måneder, men likevel føle deg redd og utrygg. Et barn kan for eksempel høre et fly og bli redd, fordi det assosierer lyden med krig. Frykt er mer enn den umiddelbare faren.

 

LES MER OM SITUASJONEN I SYRIA HER

Hjelpeorganisasjoner slår sultalarm i Syria

Syria mener giverkonferanse er en «åpenbar innblanding»

Erling Rimehaug: Kan Bashar al Assad gjenreise Syria?