Barneombudet: Vold mot barn bagatelliseres

– En ørefik eller litt ris på rumpa, som blir tatt i bruk i en familie som en oppdragermetode, er ikke så ille, så lenge barnet forstår hvorfor, sier Jon Hustad i en episode av debattprogrammet Underhuset som ble sendt på TV 2 i slutten av februar.

Bakgrunnen er de store, internasjonale protestene som har vært mot norsk barnevern etter at de overtok omsorgen for fem norsk-rumenske barn. Foreldrene er siktet for vold i nære relasjoner og har i politiavhør innrømmet å ha brukt vold i oppdragerøyemed.

Barneombud Anne Lindboe reagerer kraftig på det hun kaller relativisering av vold mot barn.

– Jeg vil gjerne snu på det. Hvordan ville du reagert om det var voksne på en arbeidsplass? Eller se for deg at en mann slår kona si fordi hun ikke har gjort husarbeidet på den måten det er forventet. Er det greit? Nei, på ingen måte, sier hun til Vårt Land.

Hun presiserer at all forskning viser at oppdragervold er skadelig.

– I tillegg er det i strid mot norsk lov som har nulltoleranse mot oppdragervold.

LES ALF GJØSUNDS KOMMENTAR: «Jeg var livredd fars hånd da jeg var gutt»

Sparket og slått

Den siste store undersøkelsen om barn som blir slått av foreldre og foresatte, viser at om lag 1 av 10 har blitt utsatt av vold fra foreldre eller foresatte. I undersøkelsen ble over 2.000 16- og 17-åringer intervjuet om blant annet vold i hjemmet.

5,7 prosent svarte at de hadde blitt lugget eller kløpet

5,2 prosent svarte at de hadde blitt ristet eller dyttet voldsomt

3,5 prosent svarte at de hadde blitt slått med flat hånd

1,1 svarte at de hadde blitt slått med knyttet neve

0,8 prosent svarte at de hadde blitt sparket

0,4 prosent svarte at de hadde blitt banket opp

LES OGSÅ:

[ Når Gud støtter vold mot barn ]

– For lavt

Denne rapporten er de laveste omfangstallene som har kommet fram om vold mot barn i Norge. Forskerne bak rapporten mener tallene er for lave.

I en parallell undersøkelse blant voksne, svarte om lag 20 prosent av den yngste gruppen (18-24 år) at de hadde vært utsatt for vold av foreldrene.

– En av årsakene kan være at vi informerte barna at dersom det kom fram noe bekymringsverdig, måtte det blitt viderebrakt, og dermed kunne barnevernet bli koblet inn, sier forsker Mia Myhre i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

De voksne respondentene risikerte ikke dette og kunne dermed svare friere.

– De hadde også i hovedsak flyttet hjemmefra og trengte ikke bekymre seg for om foreldrene fant ut hva de svarte, sier hun.

LES OGSÅ: – Si fra om mistanke om vold mot barn

Skam

Ungdommene i undersøkelsen ble også spurt om følelser de hadde i tilknytning til volden.

– Det var forbundet med skam og skyld å bli utsatt for vold. De følte at det var deres egen skyld, og de prøvde å skjule at det hadde skjedd, sier Myhre.

40,4 prosent av de som hadde opplevd vold i familien oppga at de var bekymret for hva andre tenkte om dem.

55,0 prosent prøvde å skjule volden,

37,1 prosent skammet seg over volden og

41,5 prosent så ned på seg selv.

48,3 har hatt skyldfølelse,

44,9 mener de burde gjort noe annerledes

Jon Hustad ønsket ikke å snakke med Vårt Land.