– Barnehagene har kommet altfor tidlig inn i barnas liv

– Hva er det vi gjør? De minste barna er de mest sårbare vi har. Jeg er virkelig engstelig for dem. Jeg har forsøkt å rope så høyt jeg kan til politikerne, men de hører ikke.

Torild Skard (82) kan ikke forstå at det ikke er mer debatt om at ettåringer flest går i barnehage. Hun har fordypet seg i ny barneforskning, arrangert seminarer om tematikken og snakket barnas sak i flere tiår. Skard er ikke i tvil om at det er skadelig for de minste å være så mye borte fra sine mødre de to første leveårene. Hun mener morsrollen systematisk er blitt nedvurdert, og at Arbeiderpartiet og SV må ta sin del av ansvaret for at det er blitt sånn.

LES MER: Vil ha mor lenger hjemme med små barn.

Arbeiderparti-politikken

Hjemme i leiligheten i Sandvika viser hun fram utredningen «Kvinnens plass er – hvor?», som Arbeiderpartiet ga ut i 1966. Hennes mor, Åse Gruda Skard, var med på å lage den. Moren var barnepsykolog og kvinnesaksforkjemper, som også var svært opptatt av at beslutningstakerne måtte se barnas behov.

Skard mener at barna ble glemt da Arbeiderpartiet utformet politikk som skulle få flere kvinner inn i yrkeslivet på 60- og 70-tallet.

– Det ble lagt lite vekt på barnas behov av det regjerende Arbeiderpartiet. Og i årene som har gått har mange barn ikke fått tilfredsstillende omsorg de første leveårene. Kontakten særlig med mor og til dels med far har blitt altfor liten, spesielt i første og andre leveår, og barnehagene har etter hvert kommet altfor tidlig inn i barnas liv, sier Skard.

Hun mener den store feilen som ble begått, var at myndighetene ikke så mer på selve organiseringen av arbeidslivet og hvordan økt yrkesaktivitet skulle gå i hop med 
omsorg for barn.

– Tradisjonelt var yrkeslivet lagt opp etter mennenes livsform. Og organiseringen av yrkesarbeidet ble ikke tatt opp som et sentralt spørsmål da en ny gruppe, de gifte kvinnene, skulle delta i yrkeslivet i større grad enn før – en gruppe som hadde en annen livsform enn mennene og tok seg av den sentrale samfunnsoppgaven å føde og ta seg av barn.

For Skard er bedre barneomsorg i de første leveårene en kvinnekampsak.

– For meg betyr likestilling at menn og kvinner behandles likt når det er grunn for det og forskjellig når det er grunn for det. I dag opplever jeg at likestilling i praksis ofte betyr mekanisk likebehandling.

LES MER: Forsvarer den frie leken.

Ny kunnskap

Ut fra nyere forskning, mener hun det er på høy tid at politikerne bevilger mer foreldrepenger i stedet for å bygge ut barnehagetilbudet for de minste.

– I dag vet vi at hjernen aldri utvikler seg mer enn den gjør i de første leveårene. Vi vet også at nærhet til mor er helt avgjørende for en sunn utvikling. Mors og barnets hjerne utvikler seg sammen – det er et symbiotisk forhold. Hvis dette ikke skjer på en god måte, setter det varige spor. Når vi ser problemene tenåringer har i dag, må vi spørre hvor langt tilbake dette går. Det er utrolig viktig.

Skard mener verdigrunnlaget til arbeiderbevegelsen burde tilsi at venstresiden gikk i front for en mer barnevennlig politikk.

– Arbeiderbevegelsen skulle hjelpe de svake. De nyfødte er de svakeste i hele samfunnet. Spørsmålene jeg stiller, rører ved hele verdigrunnlaget til venstresiden, men mange er så fanget i det som har skjedd at de ikke greier å tenke nytt. Å snakke om hva som er best for mor og barn er blitt noe konservativt, og slik burde det ikke 
være.

Jens Marius Sæther

tips@vl.no

---

Torhild Skard

• Født 1936
• Internasjonalt kjent for sitt engasjement for kvinner og barns rettigheter.
• Har hatt en rekke verv i FN og var styreleder for UNICEF.
• Var sentral i SV i en årrekke og satt på Stortinget for partiet i perioden 1973–1977.
• Lagtingspresident 1973-1977.

---