Nyheter

Bare 1 av 2 vil begraves av kirken

Ny undersøkelse peker mot kommende begravelsesras for Den norske kirke.

I dag blir over 90 prosent av alle som dør begravet i regi av Den norske kirke. Selv om tallet har vært stabilt de siste årene, vil det kunne synke betydelig, skal vi tro en ny undersøkelse.

Norstat har på oppdrag fra Human-Etisk Forbund spurt om hva slags gravferdsseremoni man ønsker ved sin egen bortgang:

• 52 prosent har svar at de ønsker en gravferdsseremoni i regi av Den norske kirke.

• 13 prosent ønsker en livssynsåpen seremoni.

• 7 prosent ønsker en seremoni i regi av Human-Etisk forbund.

• 5 prosent ønsker en seremoni i regi av et annet tros- eller livsynssamfunn.

• 22 prosent vet ikke

Svare annerledes?

Paul Erik Wirgenes er avdelingsdirektør i Kirkerådet i avdeling for menighetsutvikling. Han tror folk ville svart annerledes dersom de sto i en situasjon der gravferden måtte planlegges.

LES OGSÅ: Regjeringen i tenkeboksen om gravferds-ansvar

– Dermed blir det vanskelig å kommentere tallene. Vi er opptatt av å gi et godt tilbud til befolkningen og gjennomføre ordentlige gravferder, sier han.

– Men er ikke dette et tydelig frempek på at dere må forvente at færre søker til Den norske kirke for gravferd?

– Våre undersøkelser viser at folk er gjennomgående fornøyde med de kirkelige handlingene våre. Men vi ser at mange ting endrer seg i befolkningen. Det gjør også utslag i andelen som velger kirkelige handlinger.

Færre døper barna

Dåpstallene er også synkende for Den norske kirke. Siden 2001 har andelen som døper barna sine i Den norske kirke sunket fra over 80 prosent til under 60.

– Er det gitt at en 35-åring som velger ikke å døpe barna sine, vil velge kirkelig begravelse om 40 år?

– Det å velge kirkelig gravferd handler om at man har en grunnleggende tilknytning til folkekirken. Hvis den skulle smuldre opp, vil det også vises igjen i gravferdstallene.

Kan variere seremoni

Vårt Land har ved flere anledninger skrevet om prester som har utført alternative gravferder der den kirkelige liturgien er lempet på. Wirgenes synes ikke det er noen god idé.

– En prest er ikke privatpraktiserende gravferdsforvalter. Han er forpliktet på kirkens ordninger. Samtidig legger liturgien opp til at man kan variere slik at pårørende og avdødes ønsker kan prege gravferden, sier han.

LES OGSÅ: Ønsker hilsen på gravsteinen

For å få opp dåpstallene har Den norske kirke startet et dåpsløft. Noe planer om gravferdsløft har de ikke.

– Det kan tenkes at vi har tatt gravferdstilslutningen for gitt. Vi må ha en holdning til at vi forvalter noe med høy verdi, men noen kampanje har vi ingen planer om, sier han.

Kort tidsfrist

Undersøkelsen til HEF peker på et interessant framtidsperspektiv, mener Lene Mürer, seremonisjef i Human-Etisk Forbund.

– Denne undersøkelsen handler om hva man ønsker for sin egen gravferd. Vi ønsker at valget skal være så godt og tilrettelagt som mulig. Så vil det svinge over tid hva folk bestemmer seg for, sier hun.

– Andelen som ønsker kirkelig begravelse stiger med alderen. Kan det tenkes at man velger det kjente og trygge når man nærmer seg slutten?

– Det er de pårørende som til sist har valget, men når man står midt oppi situasjonen er det ofte tryggest å velge det enkle, sier Mürer.

Følg oss på Facebook og Twitter!

HEF har valgt å legge vekt på gravferden fordi man som pårørende har veldig liten betenkningstid når man skal avgjøre hvordan man ønsker å gravlegge sine nærmeste.

– Den korte betenkningstiden er ekstra krevende når man er i en sårbar situasjon. Da er det viktig med åpenhet om hva man selv ønsker, og at man snakker med sine nærmeste om hvilke alternativer som finnes, sier hun.

Egnede rom

I 2012 vedtok daværende kulturminister Anniken Huitfeldt å opprette en støttepott til livssynsnøytrale seremonirom. I årene 2012-2014 ble det fristet med nær 30 millioner kroner, uten at det skapte stor interesse. En kartlegging Vårt Land gjorde i 2014 viste at potten i liten grad ble brukt. På grunn av underbruk ble potten kuttet med fire millioner i årets reviderte statsbudsjett.

– Det er i utgangspunktet veldig positivt at potten finnes. Men summene er symbolske. Hva får man for ti millioner i dag? spør Mürer.

I august spurte Human-Etisk Forbund 237 rådmenn og ordførere om de kjente til ordningen. 71 prosent visste ikke om at kommunene kunne søke om midler til å tilpasse seremonirom slik at de ble nøytrale og fleksible.

– Vi skulle gjerne sett at departementet evaluerte ordningen, i stedet for bare å si at behovet ikke er der, sier Mürer.

LES OGSÅ: – Felles minnelunder må være vakre og verdige

Hun mener undersøkelsen om folks ønsker for sin egen gravferd viser at nøytrale rom trengs – og at behovet vil øke.

– Vi må tenke framtidsrettet. Vi ønsker ikke rom til våre egne seremonier, men offentlige rom som kan brukes av alle. Det er likebehandling og samfunnsnyttig, sier hun.

– Finner løsninger

Tallene i HEFs undersøkelse understøttes av tilsvarende undersøkelser gjort av Jølstad begravelsesbyrå i 2012 og 2014. Også her svarte om lag halvparten at de ikke ønsket begravelse i regi av Den norske kirke, mens 1 av 5 ville valgt en livssynsåpen seremoni.

– Vi ønsker å ivareta de pårørende på en god måte. Enkelte steder kan det være en utfordring å finne egnet seremonirom, men i de fleste tilfeller finner vi gode og praktiske løsninger, sier Jan Willy Løken, administrerende direktør i Jølstad begravelsesbyrå.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter