"Både lett og vanskelig å tale i fars begravelse"

ASKER: – Det er både lett og vanskelig å tale i fars begravelse. Vanskelig fordi det er min far som er død. Lett fordi han selv valgte bibeltekster og nesten fortalte hva jeg skulle si, sa Helge Skaaheim ved innledningen av sin tale.

Har vært general i tre organisasjoner

Anfin Skaaheim var det ingen annen nordmann har vært: Generalsekretær i tre forskjellige, kristne organisasjoner, Student- og skoleungdomslaget, Indremisjonsselskapet og Normisjon. Han ble begravet den dagen skulle fylt 77 år.

Asker kirke var fullsatt av familie, venner og de mange som i årenes løp har samarbeidet med og hatt en relasjon til mannen som hans kone, Reidun Skaaheim, har karakterisert som «du lille, sterke mann».

Begravelsen var sterkt preget av Anfin Skaaheims egne ønsker for hvordan den skulle være – og av familiemedlemmer som tegnet et varmt bilde av en travel kristenleder med troverdighet også i de nære familierelasjoner.

Bestilte lovprisning

– Det er til begravelsen i dag bestilt lovpisning av Gud. Far ville at ordene i begynnelsen av 1. Peters brev, om det levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse, skulle lyde i hans begravelse. Vi må tale tydelig om det som er kirkens oppdrag i verden: Å bringe håp inn i verden. Det var fars siste ønske var at vi må få Jesus tydeligere fram i forkynnelsen, fordi Jesus er vårt håp, sa Helge Skaaheim.

Begravelsen var naturlig nok preget av den store betydning presten og misjonslederen har hatt i mange sammenhenger og for mange mennesker gjennom et svært aktivt liv. En rekke tidligere og nåværende biskoper, generalsekretærer og andre ledere og aktive i det mangfoldige, kristelige landskapet, var på plass i Asker kirke.

Viktigst som forkynner

– Hva er det viktigste: Anfin Skaaheim som forkynner. Der var han på sitt beste. Han nådde hodet og hjertet samtidig, og han ryddet i troens rom for mange mennesker, sa Svein Granerud, lederen av Normisjons arbeid i Norge.

– Anfin trivdes med å være i sentrum, men uten å ta plass fra andre. Han hjalp andre til å finne identitet. De som klarer det, får etterfølgere. En slik mann var Anfin, oppsummerte Granerud.

Han gledet seg over familiemedlemmer som i begravelsen fortalte om en ektemann, far og bestefar som «var hjemme når han var hjemme» – selv om han hele tiden var på prekenreise Norge rundt.

– Vi andre lurte jo: Når er han hjemme? repliserte Svein Granerud.

Hele slektas prest og moromann

– Vi skjønte jo at han måtte ut og forkynne Guds ord, så jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle klage over at han var så mye borte. Da han var hjemme var han vår fullt og helt. Han var hele slektas prest og moromann, fortalte sønnen Eivind Skaaheim som fremførte sin mors ord i begravelsen.

[ LES MER: Han fikk mange til å le ]

I desember 2015 fikk Anfin Skaaheim kreftdiagnosen.

– Disse sju månedene har vi fått være sammen hver dag, fremhevet Reidun Skaaheim.

– Som en bestefar skulle være

– Han var slik som en bestefar skulle være. Ordet bestefar sier mer enn en million ord om hvordan han var, het det i hilsenen fra de ni barnebarna.

Anfin Skaaheim er utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og ordinert prest i Den norske kirke. Men han har hatt hele sitt yrkesaktive liv innenfor kristelig organisasjonsliv.

Helt fram til kreftsykdommen tok tak i ham, har Skaaheim vært på farten som predikant i små og større forsamlinger.