Avisen som «provoserer, informerer, underviser og irriterer»

Se tidslinje om Vårt Lands historie nederst i saken!

Vårt Land er den første av åtte aviser Ervin Kohn , forstander i Det Mosaiske Trossamfund og nestleder ved Antirasistisk Senter, leser hver morgen.

– Det har først og fremst med interesse å gjøre. Det er viktig med en avis som setter dagsorden og som setter verdispørsmål på dagsorden. Jeg er opptatt av å bygge et pluralistisk samfunn. Og Vårt Land er en avis som har forståelsen som skal til.

– Hva mener du med det?

– Den tolerante ser at andre er forskjellige fra ham selv, og han tolererer det, selv om han kanskje ikke liker det. Pluralisten ser verdien i at andre er forskjellige fra ham, og verdien i andres systemer. Vårt Land bidrar til det siste.

Kohn mener avisen er viktigere enn opplaget tilsier.

– Selv om avisen har et begrenset antall abonnenter, leses den av alle betydelige samfunnsaktører. Og den setter dagsorden og når slik langt utover de offisielle lesertallene.

– Er det noe ved avisen som provoserer deg?

– Ja, for jeg leser kommentarfeltet også. Der møter jeg innimellom på enøydheten. Men jeg er jo et engasjert menneske og sånn sett setter jeg pris på at jeg fortsatt har evnen til å la meg provosere.

LYTT HER: Sjefredaktøren forteller om hvorfor det nå er mer alvor i spaltene

Prinsipiell støtte

Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, opplever at Vårt Land har opparbeidet seg en solid posisjon som leverandør av seriøs journalistikk om verdier, tro og religiøsitet:

– Jeg gleder meg hver eneste morgen over at NRK forteller hva Vårt Land har på sin forside. Norge er kanskje et av de mest sekulære landene i verden. Altfor mange tenker at religion er overtro, mens ateisme er fornuftig. På ulike utfordrer Vårt Land en slik tankegang.

– Jeg er også glad for at avisen ofte leverer solid prinsipiell støtte til kristne når politikere og andre tar til orde for å begrense friheten til kristne – om det dreier seg om kristne fastleger eller om det dreier seg om den katolske kirkes rett til ikke å ha kvinnelige prester.

Les jubileumsavisa gratis her!

Mer redelig

Faten Mahdi Al-Hussaini, medstifter av organisasjonen JustUnity ,følte at Vårt Land tok henne mer på alvor enn de andre mediene.

– Mens flere av de andre avisene vrir på det jeg sier, kutter ut viktige deler av budskapet, eller legger til noe for å spisse sakene, opplever jeg Vårt Land som mer redelig. Også er det fint å bli spurt om min tro og forholdet til gud. Kampen jeg fører mot ekstremisme er jo tuftet på min tro, og Vårt Land får med seg det aspektet også.

Også hun tror avisa kan få mange muslimske lesere fremover.

– Man har troen på gud til felles, og det er godt å forholde seg til en avis som er tydelig på sitt religiøse standpunkt.

LES MER: VG og VL brøytet ny vei etter krigen

Kritiske reportasjer

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), sier Vårt Land i dag er tydelig og ledende på verdidebatt og temaartikler om tro og etikk som setter dagsorden og utdyper problemstillinger som andre ikke dekker, eller som andre dekker i mindre grad.

– Som eneste avis følger Vårt Land norsk kirke- og kristenliv temmelig bredt og løpende.

Men Austenå har en tydelig bestilling:

– Det går for lenge mellom hver grundige, veldokumenterte, kritiske reportasje som gir ny kunnskap og innsikt for uinnvidde.

Som leder av NOAS opplever hun at Vårt Lands dekning av asyl- og flyktningspørsmål er god.

– Avisen ser saksområdet fra flere relevante synsvinkler; utenriks, etikk, politikk og samfunn.

– Hvor er det rom for forbedringer?

– På kommentarplass er Vårt Land i dag for mye preget av forutsigbarhet og i for liten grad av overraskende, nye innganger og utvidede perspektiver. Vårt Land har også mistet sin ledende posisjon som motkulturell tenketank. Klassekampen har overtatt den rollen – både på nasjonalt og internasjonalt stoff.

LES FLERE SAKER FRA JUBILEUMSAVISA HER

Viktige stemmer

På journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus deler førstelektor Audgunn Oltedal ut ros:

– Jeg synes Vårt Land er blitt mer interessant med årene. Jeg vet ikke lenger alltid på forhånd hva jeg får. Jeg får en dekning av spørsmål om hva det er å tro som ikke bare er preget av et konservativt, kristent ståsted. Det gjør avisen interessant å lese. Avisen slipper også til stemmer som har andre syn og vektlegger andre sider ved kristentroen enn det tradisjonelle. Du kan høre det som andre vil kunne kalle kjetterske stemmer, men som jeg vil si er viktige stemmer for å kunne jobbe med troen og hva det er å være kristen i vår tid. For at kristendommen skal kunne være livskraftig i vårt samfunn, er det avgjørende at også stemmer som ikke er helt A4 slipper til. Det synes jeg Vårt Land gjør.

LES MER: Her er konflikten som grunnla Vårt Land

Bare må ha

I Stavanger sitter Inger Kari Søyland, assisterende generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, og sier at avisen «både bygger opp, provoserer, informerer, underviser og irriterer»:

– Norge ville vært fattigere uten Vårt Land. Det er avgjørende viktig at avisen holder en god balanse mellom å være en saklig nyhetsmelder og å drive kritisk journalistikk. Klarer avisen det, kan det bli 70 nye, gode og viktige mediaår.

– Hvorfor må du lese avisen?

– Vårt Land setter saker fra kirke og misjon på dagsorden som en naturlig del av alt som skjer i samfunnet, slik bidrar de til å utvide, berike og nyansere den pågående samfunnsdebatten. Det blir satt søkelys på saker som ikke når like naturlig opp i andre media.

– Som misjonsleder, kirkepolitiker eller menighetsmedlem; så sier jeg som Albert Åberg: Jeg må bare ha med meg Vårt Land. Er redd jeg skal gå glipp av noe.

LES MER: Den engasjerte innringeren

Urettferdig behandlet

Kristin Gunleiksrud Raaum, generalsekretær i Norske kirkeakademier, er også kirkepolitiker – hun er nestleder i Kirkerådet og listetopp i Åpen folkekirke ved kirkevalget i september. Raaum sier hun til tider har problemer med kirke- og trosakene i Vårt Land.

– Som kirkepolitiker føler jeg meg til tider oversett av Vårt Land, og andre ganger ikke rettferdig behandlet. Jeg synes det er talende at når jeg blir intervjuet av Dagen er jeg ikke bekymret for hva de får ut av det eller hva som kommer i avisen neste dag. Ofte er jeg engstelig etter å ha blitt intervjuet av Vårt Land, for jeg vet aldri hvilken vinkling avisen legger opp til.

– Vårt Land dekker ikke hele bredden i kirkelivet i Norge; det er langt dårligere journalistisk dekning av den såkalt liberale delen av kirken – med unntak av kirkevalget. Avisen bør bli mindre indrekirkelig. Jeg ønsker meg en avis som bedre viser fram hvilken kraft kirken kan spille i et samfunn som er i kraftig endring.

Som generalsekretær i Norske kirkeakademier deler Raaum ut raust med ros:

– Vårt Lands kultursider er obligatorisk lesning for oss som jobber i kulturlivet. Avisen har høy kompetanse og troverdighet.

– Avisens dekning av det allmenne samfunnet, og da særlig norsk politikk, er preget av gode innsiktsfulle analyser.

LES MER: – For gubbete og konservativ – fem medieledere om Vårt Land

Dypt uenige

Levi Fragell, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund (HEF), har lest Vårt Land siden han begynte å jobbe i avisen som 21-åring.

– Å komme inn i Vårt Land var en fantastisk opplevelse, forteller den tidligere pinsevennen som ble leder på både nasjonalt og internasjonalt nivå i Human-Etisk Forbund.

Fragell forteller at Vårt Land har forblitt viktig for ham.

– Man kan ikke være en aktiv livssynsdebattant uten å være oppdatert på hva som skjer. Og den debatten er det vårt Land som dekker. Derfor har jeg vært abonnent hele tiden.

– Jeg er selvfølgelig ikke enig i det kristne ståstedet, men den varianten dere har er fin. Vi kan være filosofisk dypt uenige.

Avis for muslimer også

Linda Noor, leder for tenketanken Minotenk, synes Vårt Land er et forfriskende alternativ til de mer tabloide avisene.

– Jeg følger mest med på hva avisen skriver om muslimer og islam. Og der er Vårt Land en av de beste til å gå i dybden, vise nyansene og å ta opp saker som ikke andre gjør. Man kan faktisk lære noe av å lese den.

– Kan Vårt Land bli en avis for muslimer, slik den er det for mange kristne i dag?

– Jeg tror det delvis er en realitet allerede at ganske mange muslimer leser Vårt Land. Og jeg tror mange flere ville lest den om de ble kjent med den.

Noor tror avisen blir viktig i tiden fremover.

– Vårt Land slipper ofte til stemmene som argumenterer ut i fra et moralsk og etisk ståsted. Flyktninger i Norge og Europa vil være et hett tema fremover, og i den debatten blir den verdimessige forankringen et veldig viktig perspektiv å ha med.

Ikke-forhold

Einar Gelius, sokneprest i Lom og forfatter, er ordknapp når han blir spurt om forholdet til Vårt Land:

– Jeg har et ikke-forhold til avisen.

– Hva mener du med det?

– Det er alt jeg har å si.

«Formet meg»

Andreas Hegertun er pastor i pinsemenigheten Filadelfia i Oslo. Han ser på Vårt Land «som et familiemedlem man var mye sammen med i oppveksten»:

– Var alltid der hver morgen og jeg tror den har vært med å forme meg. Med årene flyttet vi lenger fra hverandre og forholdet er ikke så nært som det var.

– Hva synes du om avisen i dag?

– På sitt beste er Vårt Land i en egen klasse blant kristne aviser på kvalitet, og det å finne spennende stemmer. På sitt dårligste er Vårt Land for distanserte til sin kjernemålgruppe, og blir som onkelen i bryllupet som stadig sier brudens navn feil og blir smilt av som litt utenfor.

Hegertun har ett ønske:

– Avisen bør bli modigere som en tydelig kristen stemme i samfunnet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Viktige etikkdebatter

Lars Ødegård, mangeårige generalsekretær i Handikapforbundet (NHF) og eks-leder i Bioteknologirådet, mener Vårt Land er avisen for noen av de viktigste etikkdebattene.

– Avisen har et tydelig ståsted samtidig som den utviser en svært raus holdning. Dette betyr at man slipper til de ulike standpunktene slik at leserne selv kan gjøre seg opp en mening om komplekse spørsmål, sier Ødegård som i et langt yrkesliv har vært – og er – en aktiv samfunnsdebattant, særlig knyttet til temaer som medisinsk etikk og bioteknologi.