Åtte trender om folk på flukt

– Med stor sannsynlighet vil verden dessverre gå inn i 2018 med et enda større antall mennesker på flukt enn året før, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Ved siste årsskifte var 65,6 millioner mennesker på flukt i eget land eller over grensene. Drøye 25 millioner mennesker hadde flyktet til et annet land, mens 40 millioner var på flukt inne i eget land. Det viser Flyktningregnskapet for 2017.

LES MER: Flyktningkrisen som går under radaren

Her er noen av de dominerende trendene om mennesker på flukt i 2017, der det er langt mellom lyspunktene:

1. Rekordstor flukt

Fjorårets Flyktningregnskap viste for femte år på rad et historisk høyt antall mennesker på flukt i verden. Over 65 millioner på flukt i eget land og over landegrenser er det høyeste i etterkrigstiden, og i år settes altså etter alt å dømme nok en dyster rekord.

– Skulle tallene gått ned, måtte vi sett en mer positiv utvikling der folk kunne vende hjem på grunn av politiske løsninger i konflikter de har flyktet fra. Tvert imot ser vi en tendens til at det internasjonale samfunn sliter med å finne omforente løsninger. Vi er litt tilbake i den kalde krigens logikk, der maktinteresser står i veien for framskritt, påpeker Pål Nesse.

2. Svak konfliktløsning

Syria er det tallmessig tyngste eksempelet på en langvarig krise som ikke finner noen løsning, og som har ført millioner på flukt. Bare i nabolandet Tyrkia er det nå over tre millioner syriske flyktninger.

Andre eksempler på at man ikke klarer å finne politiske løsninger, er Afghanistan, Sør-Sudan og Myanmar. Fra Sør-Sudan flyktet i fjor over 700.000 mennesker, og flukten har fortsatt i år. Fra Myanmar har mer enn 600.000 rohingyaer i løpet av to måneder flyktet til Bangladesh.

LES MER: Dramatisk flukt fra Myanmar

Blant få lyspunkter er fredsavtalen i Colombia, der sju millioner mennesker har vært internt fordrevet. Avtalen åpner for at en av verdens største flyktningkriser kan bli drastisk redusert.

3. Europa stenger

Rike regioner prøver i økende grad å stenge sine grenser for flyktninger, med strengere lovfortolkning, kontroller og grensegjerder. Den europeiske avtalen med Tyrkia har ført til at syriske flyktninger som ville videre til Europa i stor grad er blitt stanset.

– Europa betaler for at andre skal ta vår del av flyktningene. Vi ser nå noe av det samme i Libya, for å stenge ruten videre over Middelhavet til Italia. Mange har ikke hatt reelt beskyttelsesbehov, men vi stanser nå med brutale midler også reelle flyktninger, i strid med flyktningkonvensjonen og våre egne prinsipper, sier Nesse.

4. USA kutter

USA har historisk tatt ansvar både med å finansiere flyktninghjelp og ta imot mange kvoteflyktninger. Den nye presidenten har strammet kraftig til. Det siste året er bare 54.000 kvoteflyktninger kommet til USA, ned fra 85.000 i tilsvarende periode året før.

USA tar nå færre kvoteflytninger enn på 10 år, til tross for at verdens flyktningbefolkning har økt med nær 50 prosent siden 2013.

– Det har negativ signaleffekt og svekker rike lands legitimitet når klassisk flyktningvennlige regioner som Europa, USA og Australia strammer til, samtidig som vi ber fattigere land være rause og ta imot flere flyktninger, sier Nesse.

I år ligger USA an til å ta imot 0,2 prosent av verdens flyktningbefolkning, en tredjedel av landets historiske andel på 0,6 prosent, ifølge en Pew-rapport.

5. Økt finansieringsgap

Politikere både i Norge og andre land snakker varmt om å hjelpe i nærområdene. Likevel har de siste tre årene mindre enn 60 prosent av hjelpebehovet for flyktninger blitt dekket. Behovet øker mye raskere enn evnen og viljen til å hjelpe.

I Libanon førte det til at syriske flyktninger satte seg i gjeld for å overleve. Håpløshet og mangel på hjelp økte presset for å komme seg videre til Europa, noe som bidro til den såkalte flyktningkrisen i Europa i 2015.

6. Fattige hjelper

Nærmere 90 prosent av dem som er på flukt, er på flukt i sitt eget fattige land, eller i fattige naboland.

Uganda er blant de fremste eksemplene på et land som tar ansvar langt utover sin egen økonomiske styrke. Landet tok i fjor imot flere flyktninger enn noen andre land i verden (532.000), inklusive Tyskland. Nå har Uganda rundt 1,3 millioner flyktninger og asylsøkere, hovedsakelig fra konfliktherjede Sør-Sudan, en strøm som bare fortsetter.

7. Flere klimaflyktninger

Forskere forventer at klimaendringer som gir mer tørke, oversvømmelser og orkaner, vil tvinge flere på flukt. Tørke på Afrikas horn og i Sahel, voldsomme stormer og flom, tvang over 24 millioner mennesker på flukt i sitt eget land i 2016.

En ny rapport fra International Displacement Monitoring Centre (IDMC) anslår at nesten 14 millioner mennesker verden over står i fare for å bli tvunget på flukt fra ekstremvær hvert år. Åtte av de ti landene hvor befolkningen er mest utsatt for katastrofer ligger i Sør- og Sørøst-Asia, med Bangladesh og India som spesielt flomutsatte. Høsten har vist at også rike USA er utsatt, både for orkaner og branner.

8. Barn overrepresentert

Over halvparten av flyktningene er under 18 år, selv om barn bare utgjør rundt 31 prosent av verdens befolkning.