Da den tyske marinen seilte inn i norske fjorder 9. april, var et av de viktigste målene å erobre Narvik, som var havnen der jernmalmen fra Kiruna i Sverige ble lastet over i skip som skulle til Tyskland. Denne jernmalmen var svært viktig for tysk krigsindustri.

Dette visste også Storbritannia. Og de var nærmere å gjennomføre sin egen plan for å erobre Narvik enn de aller fleste er klar over. 9. april 1940 var Norge bare timer unna at britiske soldater ble landsatt i Narvik, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det avslører planen «R. 4», framgår det av dokumenter om invasjonen som Arkivverket slipper på skjærtorsdag.

Redd for dårlig stemning

Dokumentene er hentet fra det private arkivet til den avdøde historieprofessor Magne Skodvin. Han fortalte selv aldri om betydningen av planen. Historikeren Lars Borgersrud tror det har sammenheng med et ønske etter krigen om å ivareta et best mulig forhold til Storbritannia som alliert.

– En historie om en planlagt britisk invasjon av Norge passet svært dårlig inn i det bildet, sier Borgersrud i en artikkel skrevet av Arkivverkets fagdirektør, Øyvind Ødegaard.

10.000 britiske soldater og 15 skip satte kursen mot Norge fra havner i Skottland 8. april. Men da britiske fly fikk øye på de tyske skipene som seilte oppover norskekysten, ble soldatene satt i land på Orkneyøyene.

Ødegaards artikkel forteller at britene trodde tyskerne var på vei nordover og ut i Atlanterhavet. Da ville det ikke lønnet seg å gå i kamp med soldater om bord. I mellomtiden rakk tyske styrker å gå i land stort sett uten britisk motstand.

Titusenvis av dokumenter

Den britiske angrepsplanen er ikke det eneste som blir offentliggjort. Titusenvis av dokumenter skal skannes og publiseres åpent på Arkivverket. Det er enten dokumenter som nylig har kommet inn, akkurat er ordner eller der taushetsplikten nylig er opphevet. Et nytt vårslipp kommer 8. mai, der det dreier seg mest om registre over nordmenn i fangenskap.

For riksarkivar Inga Bolstad er vårslippet en sentral del av Arkivverkets arbeid med å gjøre kildene tilgjengelige og kjente.

– Vi har som en hovedsatsing å gjøre arkivene digitalt tilgjengelig for alle, uavhengig av tid og sted. Vi vet at den digitale tilgangen fører til økt bruk av viktig historisk dokumentasjon, og det er også viktig i et demokratisk perspektiv, sier Bolstad.

LES MER OM 2. VERDENSKRIG:

Jenta med minneboken er fortellingen om ett livsløp, to familier og krigen som forandret alt

Ut mot Forfatterforeningen: – Går altfor langt i å renvaske de som ble dømt etter krigen