Nyheter

Åpen folkekirke forbereder kirkevalgkamp

Direktevalgt kirkemøte og heltidsansatt kirkerådsleder går Åpen folkekirke inn for. Helgens årsmøte diskuterte hva som skal være kampsaker fram mot kirkevalget i 2019.

– Vi skal være ærlige om det som er utfordrende og vanskelig, men det som er sikkert er at Åpen folkekirke fortsatt trengs. Vi er ingen døgnflue. Vi er kommet for å bli.

Slik åpnet lederen av Åpen folkekirke (ÅF), Gard Sandaker-
Nielsen, lørdagens årsmøte i Tøyen­kirken i Oslo. Under skriften på veggen «Han gir den trette kraft» innrømmet lederen at kampen for likekjønnet vigsel har vært tøff.

– Mange av oss er ekstremt slitne etter å ha stått i dette i alle år, men det stopper ikke her. Nå må vi finne ut hvilke saker vi skal gå til valg på.

Utlodning

Spørsmålet om Åpen folkekirke fortsatt har
livets rett nå som likekjønnet vigsel er blitt en realitet, har blitt stilt opptil flere ganger det seneste året. Det har ikke bare dreid seg om mangel på kampsaker, men også økonomi og organisasjon.

Under helgens møte ble det
arrangert utlodning for å samle inn penger slik at ÅF skal få mulighet til å ansette en generalsekretær, slik de tidligere i år prøvde gjennom en mislykket innsamlingsaksjon på nett.

Direkte valg

En av sakene som skapte debatt på årsmøtet gjaldt demokratiet i Den norske kirke (Dnk). ÅF har tydeliggjort at de vil ha direkte valg av hele Kirkemøtet og på Kirkerådets 
leder, og at kirkerådslederen skal være heltidsansatt.

– Å komme fra et bispedømme der man opererer med indirekte valg gir meg grunnlag til å kalle det for en vederstyggelighet vi må kvitte oss med. I tillegg kan vi ikke ha det slik at det bare er folk som har gått av med AFP som kan ha verv innenfor kirka, lød den klare talen fra Nell Gaalaas-Hansen, styremedlem fra Tunsberg bispedømme.

Mens det ble enstemmig vedtatt at Kirkemøtet bør velges ved direkte valg, vakte det økonomiske aspektet ved vedtaket
reaksjoner. At Dnk går en fattigere tid i møte ble fremhevet.

Frivillighet

– Det står ingenting i dette vedtaket om hva det vil koste og hvem som skal betale for en kirkerådsleder i full stilling. Vi befinner oss nå i den ideelle sektoren. Det er et godt sted å være, men det inne­bærer frivillighet og nøkternhet i forhold til økonomi, sa tidligere
leder av ÅF, Sturla Stålsett.

Han fikk støtte fra SV-politiker og medlem Rolf Reikvam.

– Vi kan ikke godtgjøre stillingsvalgte som om vi er en del av statlig virksomhet. Det er tullete å tenke slik, sa han.

Deltakerne var ellers uenige om hvordan biskoper skal velges, men endte opp med flertall for rådgivende valg, slik ordningen har fungert hittil.

Mens uenighetene stod i kø rundt disse sakene, belyste Reikvam frykten for å bli mindre aktuelle om fokuset først og fremst er på de «interne kirkesakene».

– Vi skal ikke være redde for å være uenige, det er en styrke som vil drive kirken fremover. Men det er behov for å se utover de kirkepolitiske, indre sakene som skaper splid.

LES OGSÅ:

Vigselsaken er død – hva nå?

Slik fikk Åpen folkekirke stor kirkemakt

Åpner for å legge ned Åpen folkekirke

Tror Åpen folkekirke dør

LHBTIQ

Da diskusjonen gikk over på kampsaken om de skeives plass i kirken, ble uenigheten mindre. Styremedlem og kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum gjentok at Den norske kirke må få større «rosa kompetanse» og poengterte at mye handler om språk.

Språk ble også forandret på årsmøtet, og i vedtaket som omhandlet temaet ble begrepsbruken endret fra LHBT til LHBTIQ, for å inkludere interseksuelle og queer.

Kirkeasyl

Diakoni og teologi var temaer som ble fremhevet på fjorårets årsmøte og som fikk flere til å stille spørsmål om hva ÅF kan vinne på å gå til valg på saker som kirke-Norge tilsynelatende er enige om. Sturla Stålsett tok tak i dette på årets møte.

– Det er viktig at vi i Åpen folke­kirke er i førersetet også på temaer utover kjernespørsmålene som vi er blitt kjent for.

Han pekte blant annet på at et folkekirkelig program, forankret i tradisjoner og folkelighet også kan kuppes av nasjonalistisk
populisme.

– De trekkene er større andre steder enn i Norge, men vi har også en justisminister som vet å spille på disse strengene. Ikke alle er like trygt forankret i den radikale åpenhetstanken som vi bygger på.

Med utgangspunkt i det vedtok et enstemmig årsmøte at ÅF forutsetter at kirkeasylet fortsatt respekteres og at rimelighetsvilkåret for internflukt gjeninnføres.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter