Kirke

Ap ruster til kamp for klare kvinnekrav i Ropstads livssynsmelding

Regjeringen imøtekommer ikke krav om 40 prosents kvinneandel i trossamfunns styrer i ny stortingsmelding om «livssynsåpent samfunn». Røde partier reagerer.

– Det er beklagelig at regjeringen ikke brukte denne muligheten til å redusere forskjeller mellom kvinner og menn, sier Henriksen.

Hun varsler Ap-kamp for kvotering når meldingen behandles i Stortinget. Avklaringen kommer ventelig neste vår.

LES OGSÅ: Milliardverdier fra OVF går til Den norske kirke

Rapporteringskrav i livssynsmelding

Enkelthetene i den store tros- og livssynspakken fra statsråd Kjell Ingolf Ropstad er nå klar: Ny lov om tros- og livssynssamfunn fornyer former for finansiering – og eierskap til kirkefondet OVF deles mellom kirke og stat. Også regjeringens svar på Stålsett-utvalgets rapport er nå klar:

I en stortingsmelding drøfter regjeringen det livssynsåpne samfunnet og kommer med en rekke fremstøt som Stortinget skal behandle. Blant annet foreslås nye krav til rapportering fra livssynssamfunnene, men avviser problemstillingen om å stille likestillingskrav for å innvilge trossamfunn støtte.

Ropstad: Vil ikke regulere trossamfunnene

– Å fremme likestilling er viktig for oss og det er en bekymring knyttet til trossamfunns praktisering av dette. Men vi ønsker ikke å regulere trossamfunnene, sier barne- og familieministeren til Vårt Land.

– Ut i fra prinsippet om trosfrihet er vi imot dette. Men vi gjennomfører nå viktige, nye tiltak om rapportering og har tro på bevisstgjøring og forbedringer. Jeg har mer tro på dialog enn et krav fra staten, utdyper han.

LES OGSÅ: SV knallhardt ut mot Ropstads løsning: – Et ran!

Støttenekt mot vold og tvang

Tros- og livssynssamfunn må i rapporteringen redegjøre for tilstand og tiltak når det gjelder kjønnslikestilling. De må også opplyse om bidrag fra utlandet.

I livssynsmeldingen forslås tydelige vilkår for å nekte eller avkorte tilskudd på noen felt. Eksempelvis kan tros- og livssynssamfunn som utøver eller støtter vold eller tvang, miste tilskuddet.

Men om kjønnskvotering kan det bli splittende stortingsbehandling. Ap vil ha endringer. I partiets program stilles det krav om «minst 40 prosent representasjon av kvinner i styringsorganer som forvalter statlig støtte».

Ap vil ha «samfunnskontrakt»

– Det må også tydelig på plass at ingen trossamfunn skal kunne diskriminere eller gjøre overgrep under dekke av prinsippet om trosfrihet, påpeker Henriksen.

Ap ønsker at det utarbeides en «samfunnskontrakt» der mål og virkemidler for å nå åpenhet og likestilling er forutsetning for å få offentlige tilskudd.

SVs livssynstalsmann, Freddy André Øvstegård, maner også til kamp for at Stortinget til slutt vedtar et 40-prosents krav om kvinneandel.

– Det er et krav det burde være mulig å stille for en ansvarlig regjering, sier Øvstegård og mener også forbud mot at trossamfunn bør kunne drive reorientering av homofile bør på plass.

LES OGSÅ: Kamp om «arvesølvet»

Ropstad vil ha «bred samtale»

Seks år etter Stålsett-utvalgets rapport om det nye Livssyns-Norge gjør regjeringen tematikken til politikk i den nye meldingen.

Det «livssynsåpne samfunnet» blir tydelig forankret. Og regjeringen vil føre en «aktivt støttende tros- og livssynspolitikk».

Borgerlig vigsel – politisk dødt?

Åpning for religiøse hodeplagg, livssynsbetjening i institusjoner og forsvaret og dagens vigselsordning var blant spørsmålene Stålsett-utvalget i sin tid drøftet og ga anbefalinger om.

Regjeringen vil ikke røre dagens vigselsordning.

– Er spørsmålet om obligatorisk borgerlig vigsel nå en politisk død sak?

– Nei, dette har ikke vært en diskusjon for regjeringen. Mange tenker at ordningen fungerer greit. Derfor videreføres vigselsretten som i dag, svarer Ropstad.

LES OGSÅ: Kirken nummer én i ordning for trosstøtte

Ny rett på religiøse fridager

Men regjeringen forsøker å løse utfordringen med religiøse fridager for minoriteter.

– Vi foreslår en formulering at du har rett på fri på helligdagen, men at du må arbeide den inn igjen, sier Ropstad.

For enkelte kan plutselig ha rett på veldig mange fridager. Det kan være utfordrende for arbeidsgivere, også lønnsmessig.

– Jeg mener dette er en god løsning. Vi har mange helligdager i Norge - viktig å ha felles holdepunkter og felles rytme, sier Ropstad.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke