Politikk

Ap er regjeringens asyl-allierte

ANALYSE: De blåblå får ingen klar bane med flyktningforlik. En haug motkrav handler om noe annet enn å være tøff i klypa.

Toppene i KrF og Venstre har skiftet retorikk, snakker om «rask retur» og er åpne for å stramme inn. Men det er hos andre regjeringen kan få mest støtte i asylpolitikken.

I forkant av gårsdagens første­ møte mellom parlamentariske topper om felles politikk mot flyktningkrisen, hadde både KrF, Venstre og Ap laget fyldige­ lister­ med egne forslag. Innholdet i dem forteller tydelig at skillelinjene i flyktningpolitikken ­definitivt ikke går mellom blått og rødt i norsk politikk.

Det er klarere enn på lenge at det er Ap – og ikke sentrumspartiene Venstre og KrF – som er regjeringens potensielle allierte i flyktningpolitikken.

LES OGSÅ: Hastebehandler nye asyllover

«Steinhardt signal»

Den siste uken har de blåblå flere ganger massekommunisert at forhandlingene om flyktningpolitikk først og fremst skal handle om én ting: Stramme inn.

Da Høyre/Frp la frem 15 forslag til skjerpinger av asylpolitikken, sa Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, at de var «et steinhardt signal om at det nå må innstramminger til». Han la til at «å forhandle om liberalisering av noe slag er ikke aktuelt».

Fra regjeringsposisjonen har de blåblå nemlig to hovedmål: Endringene skal være til skrekk og advarsel for migranter som søker seg til Norge for å sanke kroner. I tillegg skal det spares kroner. For offentlige budsjetter tåler ikke dagens kontantytelser­ om asylstrømmen fortsetter som nå.

LES MER: Full budsjett-splitt om flyktningepolitikken

Aps grep

Dermed serverte­ ­regjeringspartiene en meny som skjerper norsk asylpolitikk: Stramme inn familiegjenforening, kontantstøttekutt, krympe­ trygderettigheter, økt bruk av midlertidig opphold, suspendere 15-månedersregelen og mat-
kuponger i stedet for lommepenger.

Aps innspill til den forestående­ prosessen «støtter mange av punktene fra regjeringen». Partiet supplerer dessuten med egne innstrammingsforslag: Kreve at asylsøkerne selv deltar i arbeid på asylmottaket og kreve plikt til å delta i norskundervisning.

Motsatt vei

KrF og Venstres lister med innspill og krav styrer derimot unna hele utgangspunktet til de blåblå.

KrFs innspill er nærmest uten kutt. De handler faktisk om det motsatte, nemlig å øke offentlig innsats på andre plan. KrF vil styrke kommuner, Husbanken og ikke minst gi bedre omsorg for mindreårige asylsøkere. Seks av partiets forslag handler nettopp om «hjertesaken»: Unge asylsøkere.

Venstre fastslår at temaet handler «om mennesker, ikke bare om milliarder». Partiet vil ha effektiv saksbehandling, men som KrF vil Venstre styrke ­apparatet for integrering. Dess­uten foreslår Venstre det som Erna Solberg mener er trekkplaster for flere asylsøkere: Raskt gi dem sjanse til å jobbe.

Aktører i både Venstre og KrF forklarer at nettopp god integrering også sparer utgifter, spesielt­ de lange pengene. Får asyl­søkerne en dårlig start, kan det bli tunge, offentlige reparasjonsutgifter over tiår.

Men de blåblå hevder at nettopp den slags forebygging må vente til en egen integreringsmelding kommer til våren. For Høyre/Frp handler det nå om «strakstiltak» – ikke «seminar» om omsorg.

HER ER: Høyre og Frps krav

Bunke med sprik

Slik fremstår sentrumspartiene mer omstendelige – og Ap som de blåblås mest rasjonelle partner.

KrF leverer hele 27 innspill til forhandlingene – Venstre bidro med 15 forslag. I tillegg kommer Aps, Sps og originalforslagene fra de blåblå. SV har alt sagt nei til å bli med på «innstrammingsdugnad».

Bunken av forslag er stor, og de spriker. Egentlig var det akkurat­ dette Frp ikke godtok: Bry seg med en haug andre forslag enn akkurat dem som gjør regjeringen­ tøffere i klypa.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk