Antall henrettelser i Iran er doblet

– Det er et paradoks at samtidig som Iran får komme inn igjen i den internasjonale varmen som følge av atomavtalen, så øker antallet henrettelser år for år, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, leder i organisasjonen Iran Human Rights (IHR).

Tenker egeninteresse.

Han ser de tallrike henrettelsene som en klar indikasjon på at myndighetene ikke akter å bedre respekten for grunnleggende menneskerettigheter.

– Iranske myndigheter tenker utelukkende på egne interesser. De har inngått atomavtalen for å slippe sanksjoner som har lagt stort press på landets økonomi. Risikoen er at det internasjonale samfunn nå gir Teheran grønt lys for fortsatt undertrykkelse, sier Amiry-Moghaddam.

LES OGSÅ: Halv million for holocaust-karikatur

Bortfall av sanksjoner kan gi vanlige folk i Iran bedre økonomi, men Amiry-Moghaddam frykter at store inntektsstrømmer vil gå rett i lommene på toppfolk og deres familier, både innenfor Vokterrådet og ellers i regimet.

Kraftig økning.

Antallet henrettelser har ifølge IHRs tall skutt i været også etter at den mer liberale president Hassan Rouhani i 2013 overtok etter den uforsonlige Mahmoud Ahmadinejad:

2009: I overkan at 400 henrettelser

2012: 580 henrettelser

2013: 687 henrettelser

2014: Over 760 henrettelser

2015: Over 900 henrettelser

Verste på 25 år.

– Nivået har ikke vært høyere siden slutten av 1980-tallet. I snitt henrettes to-tre mennesker daglig. Den største gruppen henrettede er narkotikadømte, sier lederen i IHR, den norgesbaserte organisasjonen regnes å ha de beste tallene på henrettelser i Iran.

Seniorforsker Kjetil Selvik ved CMI sier at det kan være på tide å prøve noe annet enn å isolere og straffe Iran:

– Å prøve å tvinge Iran inn et hjørne i mer enn 35 år har ikke gitt de resultater mange i Vesten har ønsket. Det er verken blitt regimeskifte, mer demokrati eller bedre menneskerettigheter.

LES OGSÅ: 62 eier like mye som halve verden

Frykter farlig belønning.

Amiry-Moghaddam synes det er svært spesielt at Irans brudd på grunnleggende menneskerettigheter knapt nevnes når Iran nå «belønnes» for å ha overholdt en avtale om landets atomprogram.

– Når de viktigste økonomiske sanksjonene nå lettes, vil det ta bort presset også på forhold som har med menneskerettigheter å gjøre.

Han reagerer på at næringsliv både i Norge og andre vestlige land nå nærmest kappes om å ville investere i Iran.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ber Norge stille krav.

– Selv om sanksjonene oppheves, så må Norge, EU og andre stille konkrete krav om bedring av menneskerettighetene for å investere i landet. Noe annet er uanstendig. Og norske myndigheter må gjeninnføre tidligere praksis med å protestere på henrettelser, sier Amiry-Moghaddam.

– Isolasjon og sanksjoner ser ikke ut til å ha presset fram bedre menneskerettigheter i Iran. Kan dialog og samarbeid fungere bedre?

– Den harde fronten har aldri vært rettet mot brudd på menneskerettigheter, men mot atomprogrammet. Nå demonstrer verdenssamfunnet tvert imot at så lenge regimet er medgjørlig i atomprogrammet, så er vi nærmest villig til å se bort fra grove brudd på grunnleggende rettigheter.

Lyspunkter for sivilsamfunn.

Den iranskfødte aktivisten ser positivt på at Irans sivilsamfunn som følge av atomavtalen har fått litt håp tilbake, etter at den grønne revolusjonen ble slått brutalt tilbake i 2009.

– Iranske myndigheter har innsett at de ikke kan kontrollere alt. Håpet er at valget i neste måned kan fortsette en forsiktig positiv trend i retning mer åpenhet og demokrati. Men regimet kan også fort endre seg i mindre liberal retning, frykter Mahmood Amiry-Moghaddam.