Nyheter

Amerikansk kamp om kristen identitet

Evangelikale kristne utgjør en fjerdedel av amerikanerne. Nå skygger stadig flere unna merkelappen, fordi de ikke vil forbindes med Trumps ytterliggående politikk.

Bilde 1 av 2

– Jeg identifiserer meg ikke med ordet lenger. Hele begrepet er blitt tatt og gjort om til noe jeg ikke kjenner igjen, sier Audrey Camp, leder av Democrats Abroad Norway.

Camp er oppdratt i en evangelikal menighet. Ordet «evangelikal» kommer fra gresk «euangelion», som betyr «gode nyheter». Men for mange amerikanere er imidlertid ikke «gode nyheter» den første assosiasjonen som kommer når de hører dette begrepet. Spesielt under Trump har ordet fått helt andre konnotasjoner: Stadig flere forbinder det med politisk fundamentalisme, noe som gjør at evangelikale vegrer seg for å bruke merkelappen.

– En bevegelse som begynte så bra, er blitt veldig egoistisk. I stedet for å være åpne, vil man bygge en mur, mener Camp, og refererer til Trumps planer om en grensemur mot Mexico.

Bred støtte

Store deler av amerikanske kristne identifiserer seg som evangelikale, som i en norsk sammenheng betyr at de tilhører et konservativt, lavkirkelig kirkesamfunn. 80 prosent av hvite evangelikale stemte på Trump i presidentvalget, og som sittende president har han fortsatt stor støtte hos dem. Ifølge The Washington Post er de den gruppen med størst innflytelse i Det hvite hus.

Det mangler ikke på kontroverser i det evangelikale miljøet. Presten Franklin Graham gjorde seg svært kontroversiell da han i 2015 foreslo å stenge ute alle muslimer fra USA. Flere evangelikale ledere stilte seg bak Trumps «shithole countries»-kommentar tidligere i år. I fjor høst sendte 150 evangelikale prester og ledere ut The Nashville Statement, en underskriftskampanje som går imot homofili og transkjønnethet. Den møtte skarp kritikk – blant annet fra borgermesteren i Nashville, som ikke ville at byen hans skulle kobles til en slik erklæring.

LES OGSÅ: Trump triumferer blant kristne

Exvangelicals

Disse sakene har ført til at flere evangelikale kirker har valgt å droppe hele begrepet fra navnet sitt. På Princeton University har den evangelikale studentkirken etter 80 år byttet navn fra «Princeton Evangelical Fellowship» til «Princeton Christian Fellowship». Leder William Boyce forklarte navneendringen med at de vil unngå assosiasjoner til politiske agendaer. Studentene misforstod ofte navnet, ifølge Boyce.

David Myers, professor i psykologi ved Hope College i Michigan, omtaler seg heller ikke som evangelikal lenger. Han synes forandringen er svært trist.

– Høyresiden har kidnappet hele begrepet. Før assosierte man det i stor grad med et bibelsk budskap om Guds kjærlighet. Nå går heller assosiasjonene mot hvite evangelikale kristne som støtter Donald Trump på en nærmest kult-lignende måte, sier Myers til Vårt Land.

– Jeg vil ikke bli assosiert med fordommene og intoleransen som så ofte blir forbundet med ordet. Da vil jeg heller kalle meg selv aktiv kristen.

Vidt begrep

I USA kan «evangelical» bety så mangt. Det omfatter millioner av amerikanere fra forskjellige etnisiteter, fordelt på svært mange kirker og menigheter: baptister, metodister og reformister, for å nevne noen. Dette er en del av problemet, sier Camp.

– Det finnes ingen god definisjon, derfor er det lett å misbruke merkelappen. Jeg tror ikke flesteparten av evangelikale i USA har disse ekstreme holdningene.

Hun forteller at kampen for de evangelikale stemmene har pågått intenst siden slutten av 70-tallet.

– Det har vært en lang prosess. Trump er bare det siste og mer ekstreme eksempelet, mener Camp. Hun sier kirken har en enorm påvirkningskraft på hva folk stemmer.

– Tro er blitt helt politisert i USA, man spiller på religion for å vinne stemmer. For amerikanere kommer ikke til å velge en president som ikke er kristen, sier Camp, som nå identifiserer seg som kveker.

LES OGSÅ: Trump fjerner Obamas religiøse initiativer

«Kidnappet»

Den amerikanske forfatteren Terry Heaton mener «kidnappingen» fra ytre høyre har pågått siden 80-tallet. I en artikkel i The Huffington Post skriver han at politiske ekstremister brukte kristendommen til å fremme synspunkt som ikke har noe med den kristne troen å gjøre. Såkalte «televangelists», konservativkristne ledere som forkynner gjennom TV, spilte en stor rolle. Kombinert med oppslutningen om Trump, er resultatet i dag at begrepet er nærmest synonymt med det ytre politiske høyre, mener Heaton.

Ufruktbart

Å bruke begrepet er ikke lenger fruktbart, mener Eirik-Kornelius Garnes-Lunde, pastor i Messiaskirken. Han hadde sin prestepraksis i USA.

– Det har gått fra en teologisk til politisk term. Å bruke «evangelikal» innebærer plutselig bare visse politiske standpunkter, som å være imot abort og likekjønnet ekteskap. Det genuint teologiske i termen har derimot blitt skjøvet til siden.

– Synes du forandringen er problematisk?

– I høyeste grad. Flere amerikanere jeg kjenner vil bruke denne evangelikale merkelappen, men føler ikke lenger de kan det uten å bli plassert i den evangelikale politiske grupperingen, som har mange standpunkt de ikke vil knyttes opp til.

Garnes-Lunde frykter toget er gått for de evangelikale å «ta tilbake» ordet.

– Jeg tror det blir vanskelig, ja. Det er rett og slett blitt en unyttig teologisk term.

Audrey Camp sier seg enig.

– I dag er ordet svært polariserende. Det er nok en tapt sak.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter