Oslo katolske bispedømme vil ha ny beregning av statsstøtten, basert på reelle medlemstall, ikke den kritiserte «telefonkatalogmetoden».

Fylkesmannen har krevd 40,6 millioner kroner tilbakebetalt, og bispedømmet gikk til søksmål mot staten ved Kulturdepartementet for å få dette erklært ugyldig. Det ble tap i Oslo tingrett, og tirsdag startet behandlingen i Borgarting lagmannsrett.

I sin innledning understreket bispedømmets prosessfullmektig, advokat Anders Ryssdal, hvordan den katolske kirke skiller seg fra for eksempel Den norske kirke og de nordiske folkekirkene.

– Den norske kirke er nylig omorganisert, men det er ingen tvil om at den er en nasjonal kirke, sa Ryssdal.

LES OGSÅ: Mener fremdeles de får for lite penger av staten

Hvem «hører til»? 

Et sentralt spørsmål i saken er hvem som «hører til» i trossamfunn, slik det er formulert i loven som regulerer hvor mye støtte som skal utbetales. I den forbindelse poengterte Ryssdal at den katolske kirke er en «verdenskirke».

– Er man døpt, så er man katolikk. Det er ikke noe innmeldingskrav. Man må ikke møte opp og bekrefte sin tro, sa advokaten.

Bakgrunnen for saken er at Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2015 anmeldte bispedømmet for medlemsjuks. Den katolske kirken hadde funnet polsk- og spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkt opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrert dem som medlemmer.

Opprydningsaksjon

Etter at det kom for en dag at bispedømmet hadde brukt en slik metode, ble det satt i gang en omfattende opprydning. Av de rundt 65.000 som metoden hadde gitt støtte for, var det 17.000 som bispedømmet ikke fikk tak i. Av de resterende bekreftet over 80 prosent at de er katolikker, noe advokat Ryssdal trakk fram i sin innledning.

Som følge av metoden som ble brukt, ble bispedømmet fratatt støtten til alle som var registrert på denne måten, også dem som i ettertid bekreftet sin tilhørighet.

– Vi tror ikke staten har gjort det mot noen andre trossamfunn. I vår sak er det likebehandlingen som er krenket. Når man legger feil faktum til grunn, må vedtaket bli uriktig. En stat kan ikke behandle ett trossamfunn dårligere enn et annet, sa Ryssdal.

Oslo katolske bispedømme krever at tildelingen av støtte beregnes på nytt, med basis i medlemslistene etter opprydningen i 2015.

Bot i straffesaken

I tillegg til den sivile rettsbehandlingen har medlemssaken også vært oppe som en straffesak, etter at bispedømmet ikke vedtok den opprinnelige boten. Den daglige lederen ble frifunnet, men bispedømmet ble i Oslo tingrett ilagt en foretaksbot på 2 millioner kroner for grovt bedrageri.

Motparten i søksmålet, staten og Kulturdepartementet, er representert ved regjeringsadvokaten.

– Også i den rettskraftige dommen i straffesaken ble det lagt til grunn at bispedømmet oppga altfor høye medlemstall og oppnådde store økonomiske fordeler som følge av lovovertredelsene, uttalte advokat Anders Blakstvedt hos regjeringsadvokaten til NTB før saken startet

Han holder sitt innledningsforedrag onsdag ettermiddag og torsdag formiddag. Det er satt av seks rettsdager til behandlingen av saken.