Nyheter

Adopsjoner redusert til en femtedel

I Bergen har Victoria Macy ventet fire og et halvt år på en lillesøster eller en lillebror. Nå vil hun sannsynligvis bli ti år før hun blir storesøster.

Selv om det i verden er millioner av barn som trenger foreldre, og selv om det i Norge finnes mange mennesker som ønsker å adoptere, blir det stadig færre av dem som sammen blir en familie. 142 barn ble adoptert fra utlandet til Norge i fjor. Det er en nedgang på nesten 80 prosent sammenlignet med 2004.

– Vi mangler ikke søkere. Problemet er mangel på barn som blir frigitt for adopsjon, sier Helge Solberg i adopsjonsbyrået Verdens Barn.

Det har familien Marthinsen i Bergen fått merke. Ann Kristin (40) og Kenneth Marthinsen (47) adopterte sin datter Victoria Macy fra Kina for fem og et halvt år siden. De visste allerede da at de ville ha flere barn, og satte i gang en ny prosess med en gang karantenetiden på ett år var over.

– Vi hadde begge lyst på stor familie. Det har vi innsett at ikke vil gå, men vi ønsker oss veldig ett barn til, sier Kenneth Marthinsen.

Men etter å ha stått på venteliste­ i Kina i fire år har de nå byttet, og søkt på nytt om å få adoptere fra Filippinene.

– Vi så at vi ikke ville komme i mål i Kina. Køen der er nå på ni år. Med tanke på vår alder måtte vi bytte om så det ikke skulle bli for sent.

Nå venter anslagsvis tre til tre og et halvt nye år på venteliste. Victoria Macy vil ikke bli storesøster før hun er ti.

– Hun spør hver dag om når vi skal reise til Filippinene. Men det blir jo en stund til. Det er litt synd med tanke på søskenforhold og lek. De blir heller nesten to enebarn enn søsken.

LES OGSÅ: Senkveld-Harald fikk surrogatbarn

Tung avgjørelse

Kina, som før var opphavssted for en stor gruppe norske adoptivbarn, har ­redusert adopsjoner til Norge med over 90 prosent på ti år. Også fra Sør-Korea og Colombia kommer det over 80 prosent færre barn nå enn for ti år siden. Familien Marthinsen satset på Kina fordi datteren kom derfra og fordi foreldrene også hadde knyttet bånd til landet gjennom adopsjonen av henne.

– Det var tungt å svelge det å skulle bytte. Vi vurderte også å gi opp å få et barn til. Men nå som vi har gjort det, gjør det ­ingenting. Vi blir jo glade i barnet uansett opprinnelsesland. Det vet vi av erfaring.

LES OGSÅ: Ønskebarnet kom fra India

Velger surrogati

Kenneth Marthinsen kjenner flere som har gitt opp adopsjonsprosessen.

– Mange orker ikke å begynne fordi de vet hvor vanskelig det er. Andre gir opp etter flere års ventetid.

Hva gjør de da?

Vi kjenner noen som har valgt surrogati. Andre velger rett og slett å forbli barnløse.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tilgang til flere barn

Vi vet at det finnes mange norske hjem som har rom og omsorg til overs for barn som trenger begge deler, sier leder av Norges største adopsjonsbyrå, Adopsjonsforum, Fredrik Nordby.

Ifølge ham finnes det ikke pålitelige tall på hvor mange barn som lever i barnehjem verden over, men han sier det er snakk om millioner.

– Det er jo ikke slik at alle barn på barnehjem kan eller bør ­frigis for adopsjon. Men barn har det best om de får ha en familie.

I dag har Norge adopsjons­avtale med atten land. Men fra flere av disse har strømmen av barn nesten stoppet helt. En del har i perioden ratifisert Haag-konvensjonen som krever at myndighetene i større grad enn før undersøker om det finnes slektninger som kan tenke seg å ta vare på barnet. Det forsinker prosessen, enten den familien finnes eller ikke.

– Det tar tid å forhøre seg 
om tanter og onkler i andre, tredje og fjerde ledd, forklarer Nordby.

I tillegg krever konvensjonen at adopsjonsland ser etter adoptivforeldre innenlands først. Det har både blitt viktigere, og lettere.

– Innenlandsadopsjon begynner å bli mer sosialt akseptert i flere av opphavslandene, sier Helge Solberg i adopsjonsbyrået Verdens Barn.

LES OGSÅ: Kritiseres for eggdonasjons- forslag

Må bistå giverland

Det gjør at norske myndigheter må samarbeide med nye og flere land, mener både Verdens Barn og Adopsjonsforum. Det vil også Venstre og partileder Trine Skei Grande, som mener Norge må få opp adopsjonstallene. Men å få på plass adopsjonsavtale med et nytt land krever mer enn et møte.

– Vi adopterer ikke fra land der det er fare for at barna kan være stjålet eller solgt. I flere land det kunne vært aktuelt å samarbeide med er lovverket for dårlig til å sikre barn mot menneskehandel.

Hun tar til orde for Norge likevel oppretter kontakt, med mål om å presse på plass et sterkere lovverk.

– Jeg mener vi bør gjennomføre en eller to prøveadopsjoner i land vi ikke er helt sikre på. Da kan norske myndigheter følge prosessen tett hele veien og vi vil kanskje kunne presse på plass et bedre lovverk.

Solberg og Verdens Barn har stor tro på det.

– Norge har et veldig godt rykte i adopsjonsverden. Om vi ser at et land nærmer seg å ha et system som er godt nok kan vi på denne måten gå inn og bistå dem med å komme i mål, til beste for mange barn.

Klar for å teste Georgia

Adopsjonsbyrået InorAdopt har måttet avslutte samarbeidet med Brasil, fordi landet ikke lenger hadde behov for å adoptere bort barn. Nå står byrået på trappene til samarbeid med to nye land.

– Vi har allerede skrevet under avtale med Georgia og venter nå på godkjenning, sier organisasjonskonsulent, Hilde Salamon­sen Gorola

Georgia har nesten ikke hatt utenlandsadopsjoner tidligere. Da er det vanskelig å vite hvordan systemet fungerer i praksis.

– Vi innhenter informasjon om systemet og regelverket, men det er fryktelig vanskelig å vite hvordan det fungerer i praksis uten å ha gjennomført en adopsjon. Det hadde vært veldig kjekt å kunne prøve noen saker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter