Nyheter

Abortstriden raser på mange fronter

Ramaskrik mot Solberg-regjeringens politikk om tvillingabort er ikke enestående. På nyåret bølger følelsene høyt i stridssaker om abort i USA, Tyskland og Nord-Irland.

I USA brukes ord som «barbarisk slakting av den uskyldige» mot en ny delstatslov i New York som skal garantere kvinners rett til selvbestemt abort.

I Tyskland endrer regjeringen restriktiv abortlovgivning som ble innført i nazitiden.

I Nord-Irland har Sarah Ewart, sammen med blant andre Amnesty, brakt til høyesterett en sak der myndighetene stevnes for å ha brutt menneskerettslige forpliktelser da hun i 2013 ble nektet å abortere foster med ødelagt hjernefunksjon. Hun måtte foreta aborten i England.

LES MER: Trump truer positiv trend

Vil ekskommunisere guvernør

Etter at guvernør Andrew Cuomo i New York signerte en ny abortlov for delstaten 22. januar, har katolske biskoper i Tennessee og Texas slått til lyd for å ekskommunisere katolikken Cuomo fra kirken.

New York-kardinal Timothy Dolan støtter ikke utstøtelse fra nattverdsfellesskapet, men i et innlegg i The New York Post angriper han den nye abortloven og kaller den «demonisk». Selv sier Cuomo at han er forpliktet til å skille sine religiøse synspunkter fra sitt virke som guvernør:

– Jeg har min egen katolske tro, og hvordan jeg lever livet mitt er min egen sak som katolikk. Jeg styrer ikke som en katolikk. Jeg lager ikke lover som en katolikk.

LES MER: Øker abortstøtten til fattige

Frykter konservativ Høyesterett

New York har allerede en liberal abortlovgivning, men delstatspolitikerne ønsker med den nye loven å komme i forkjøpet eventuelle avgjørelser om innskjerpelser i abortrettighetene fra det nye, konservative flertallet i Høyesterett.

Etter at den konservative abortmotstanderen Brett Kavanaugh med nød og neppe kom seg gjennom senatshøringer i oktober og ble innsatt som høyesterettsdommer, frykter mange forkjempere for selvbestemt abort at den epokegjørende Roe vs. Wade-dommen fra 1973 som åpnet for abort, kan bli omgjort.

Delstaten New York valgte derfor å vedta en lov som skal beskytte dagens rettigheter til selvbestemt abort mot ethvert potensielt tilbakeslag fra Høyesterett og den abortrestriktive Trumpadministrasjonen.

LES MER: «Gud ønsket Trump»

Spaltist: Amerikas holocaust

Denne uken karakteriserte spaltisten Rebecca Hagelin i avisen The New York Post abort for «det store amerikanske holocaust». Hun skriver at da Cuomo «signerte lovgivningen, jublet det onde over det som faktisk var å signere dødsdommen til utallige babyer som kan bli abortert når som helst, av hvilken som helst grunn, gjennom hele det ni måneder lange svangerskapet».

Mildere stemt er ikke skribenten Neal Larson i Associated Press, som kaller det «hjerteskjærende» at «guvernøren i en av nasjonens mest framstående stater feirer at man vil tillate tilsiktet død for uskyldige, fullbårne babyer».

LES MER: Superstjerne, katolikk og for fri abort

Streng lov i Iowa

I mai i fjor vakte det oppsikt Iowa vedtok USAs strengeste abortlov, med forbud mot abort etter sjette uke og i de fleste tilfeller der man kan konstatere hjerteslag hos fosteret. Sist uke konkluderte delstatsdommer Michael Huppert med at den nye loven er i strid med tidligere kjennelser i Iowas høyesterett som sikrer kvinner grunnleggende abortrettigheter.

Den nyinnførte loven åpner kun for unntak i tilfeller der det er fare for mors liv eller graviditeten er et resultat av en voldtekt.

Kritikerne av «hjerteslagloven» har framholdt at den i realiteten forbyr abort fra et tidspunkt mange kvinner ikke engang vet at de er gravide. Allerede fem-seks uker etter befruktning kan hjertet begynne å slå sine egne slag, og fosterlyden kan allerede da registreres med ultralydteknikk.

LES MER: Abortrett under press

Lov fra nazitiden

I Tyskland bestemte koalisjonsregjeringen denne uken seg for å myke opp en abortrelatert lov som stammer fra mai 1933, få måneder etter Adolf Hitlers nazistiske maktovertakelse.

Loven har hittil forbudt leger i å annonsere eller tilby informasjon om aborttjenester. Nå vil regjeringen tillate gynekologer, sykehus og offentlige helsetjenestetilbydere å dele grunnleggende informasjon om hvor og hvordan kvinner kan få avsluttet ønskede svangerskap.

Det er ventet at lovendringen vil bli godkjent av Angela Merkels regjering 6. februar, og at den vil ha flertall i begge kamrene i parlamentet.

Ble tungt bøtelagt

Så sent som i fjor ble gynekologen Kristina Hänel bøtelagt med nærmere 60.000 kroner for å bryte loven ved å informere om aborttjenester på sine hjemmesider. I det nye lovforslaget inngår det også å heve aldersgrensen for kvinners rett til gratis prevensjon fra 20 år til 22 år, og i legeutdanningen vil abortinngrep bli et utvidet tema.

Det sosialdemokratiske regjeringspartiet SPD ønsket å stryke hele loven fra 1933, men måtte ta til takke med et kompromiss som blant annet vil tillate føderale helsemyndigheter å publisere landsomfattende lister over hvilke leger som utfører aborter.

LES OGSÅ: Høyrefall etter abortstrid

Krever samtale før abort

Fortsatt er imidlertid abort omstridt i Tyskland. Abort i første trimester er kvinnens eget valg, men hun må først gjennom en obligatorisk konsultasjon der målet er å oppmuntre kvinnen til å bære fram barnet.

I det tungt katolske Bayern kan kvinner måtte reise opptil ti mil for å finne en abortlege.

Restriksjonene bidrar trolig til at abortraten i Tyskland er bare halvparten av i nabolandet Frankrike.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter